Lesetid
6 min lesetid
Publisert
14. okt. 2021
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 14. oktober:
Amerikansk inflasjon holder seg høy
Amerikansk inflasjon i september kom inn godt i tråd med forventningene.
Samlet inflasjon ble løftet av kraftig oppgang i energiprisene, og økte en tidel til 5,4 prosent. Prisene på energi har økt med hele 25 prosent det siste året, bensinprisene med over 40 prosent. Kjerneinflasjonen var stabil på 4,0 prosent, som ventet på forhånd. Det er nå tegn til at prisene på enkelte varer som økte mye tidligere i år (bruktbiler, flybilletter og hoteller) har begynt å falle. På den annen side har husleiene begynt å stige mer, både markedsleie (2,4 prosent opp siste år) og beregnet leie av egen bolig (opp 2,9 prosent). Husleie har en samlet vekt på drøyt 30 prosent av KPI, og vil derfor kunne å løfte inflasjonen fremover dersom denne trenden fortsetter.
Det er fortsatt flere faktorer som tilsier at den høye inflasjonstakten etter hvert vil komme ned igjen. Den sterke etterspørselen, som blant annet har gitt vareknapphet og kraftig oppgang i fraktratene, vil dabbe av. Råvareprisene har normalt et syklisk forløp, selv om det grønne skiftet nå gir ekstra oppsiderisiko. Inflasjonen har også blitt hevet av gjenåpningseffekter, og den effekten er for det meste tilbakelagt. Oppsiderisikoen fremover knyttes først og fremst til at knappheten på arbeidskraft kan vedvare og føre til økt lønnsvekst. Den høye inflasjonen fører nå til at reallønningene faller, noe som både vil dempe husholdningenes forbruk, men som også kan forsterke presset på lønningene.
Den amerikanske tiårs statsrenten trakk endte opp i berg-og-dal-bane etter inflasjonstallene. Det umiddelbare utslaget var en oppgang på 4 basispunkter til 1,59 prosent, antakelig som følge av at samlet inflasjonen trakk litt opp. Deretter falt tiåringen ned til 1,52 prosent, som kan indikere at markedet likevel ikke ble særlig urolig av tallene. Renten reagerte i veldig liten grad på referatet fra Feds møte i september og dagen endte med en nedgang på 3 basispunkter til 1,55 prosent.
Feds referat fra rentemøtet i september viste at det var bred enighet om behovet for å komme i gang med nedtrapping av verdipapirkjøpene. De fleste medlemmene i rentekomiteen var enige om at det allerede var oppnådd substansiell bedring i arbeidsmarkedet, eller at dette ville bli oppnådd snart. FOMC ser for seg en månedlig nedtrapping på 10 mrd. USD for statsobligasjoner og 5 mrd. USD for boligobligasjoner. Farten i nedtrappingen vil ifølge referatet kunne justeres ved behov og flere medlemmer ga uttrykk for at de ønsker en raskere reduksjon. Dersom FOMC bestemmer seg for at nedtrappingen skal begynne på neste møte, som virker sannsynlig, kan ifølge referatet den faktiske nedtrappingen enten starte i midten av november eller i midten av desember.
Industriproduksjonen i eurosonen falt som ventet 1,6 prosent i august. Før dette fallet var produksjonsnivået omtrent tilbake på det samme som i forkant av pandemien. Nedgangen skyldes spesielt at bilproduksjonen stupte med hele 17,2 prosent. Produksjonen av biler rammes hardt av den globale mangelen på halvledere. Dette går spesielt utover den store tyske industrisektoren. Tysk produksjon falt dermed med drøyt 4 prosent samlet sett. Mye tyder på at det vil ta tid før disse flaskehalsene vil løse seg, noe som tilsier en svak periode for industrien fremover.
I Storbritannia steg BNP med 0,4 prosent fra juli til august. Nivået på BNP er dermed kun en knapp prosent lavere enn før pandemien. Det var gjenåpningseffekter som løftet produksjonen i august. Tjenesteproduksjonen steg med 0,3 prosent, løftet av en oppgang på drøyt 10 prosent for restauranter og hoteller, samt 8,5 prosent for kultur og underholdning. Litt overraskende økte bilproduksjonen solid (opp 6,6 prosent), og dette var andre måned på rad med økning. Likevel ser det ut til at veksten i tredje kvartal blir noe svakere enn det Bank of England la til grunn i september.
Dagens viktigste nøkkeltall er utvilsomt svensk inflasjon for september. Det er ventet at så vel samlet inflasjon som kjerneinflasjonen (KPIF) vil øke markant denne måneden, til nivåer langt over inflasjonsmålet. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at energiprisene også inngår i KPIF, som ventes å øke til 3,0 prosent. For KPIF eksklusive energipriser, ventes det en oppgang fra 1,4 prosent til 1,7 prosent. Dersom det blir utfallet, vil nok det hindre at Riksbanken blir bekymret.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Noe høyere prisvekst enn ventet, fortsatt bekymring for verdikjedene innen deler av teknologisektoren, dempet oljepris, lavere rente og en skuffende innledning på rapporteringssesongen i finanssektoren ble i det amerikanske aksjemarkedet utover kvelden i går kompensert av en positiv tolkning av de gjentatte signalene om en snarlig nedtrapping av obligasjonskjøpene. Dow, S&P500 og Nasdaq hentet etter hvert inn noe av det innledende fallet og endte dagen henholdsvis uendret, opp 0.3 % og opp 0.7 %. Volumet på de tre hovedindeksene kom inn på 88-108% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var ned med 6.1 % til 18.6 punkter. I rentemarkedet ser investorene i markedet for tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene i dag ut til å være fornøyde med en avkastning på 1.55 %. Det er 2 basispunkter over der nivået var ved stengetid i det norske markedet i går ettermiddag.
Opphentingen i det amerikanske markedet ser sammen med positive forventninger til håndteringen av inflasjonsrisikoen fremover ut til å løfte de asiatiske markedene så langt i dag. I Japan er Nikkei kort før stengetid opp 1.3 % og de viktigste kinesiske indeksene samtidig opp mer moderat til 0.2 %. Den kinesiske produsentprisindeksen for september har i dag vist en noe høyere vekst enn ventet og trekker dermed i negativ retning. På makrosiden vil interessen i dag være rettet mot de ukentlige amerikanske arbeidsmarkedstallene. I tillegg fortsetter kvartalsrapporteringen fra finanssektoren, men oppdateringer fra blant annet Bank of America og Wells Fargo i god tid før det norske markedet stenger i ettermiddag.
I en uke preget av oljemarkedsrapporter og synspunkter fra OPEC og IEA så vi i går at de amerikanske råoljebeholdningene for forrige uke ble indikert å være opp med 5.2 mill. fat. Som følge av Columbus Day på mandag får vi denne uken de tilsvarende offisielle tallene for råoljebeholdningene først i ettermiddag, en dag senere enn normalt. I utgangspunktet var disse ventet å vise en økning på 0.6 mill. fat. WTI-prisen var dermed ned USD 0.16 pr. fat i USA i går til USD 80.44 pr. fat. Vedvarende bekymring for den globale energiforsyningen inn mot vintersesongen gjør at prisen i morgentimene i dag likevel har kommet opp igjen på USD 80.99 pr. fat. Brent-prisen ligger samtidig før åpning i dag på USD 83.71 pr. fat, hvilket er opp USD 1.03 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
Alcoa legger etter stengetid i kveld fram sin kvartalsrapport for Q3. I likhet med for Norsk Hydro reflekterer kursutviklingen i Alcoa så langt i år løftet aluminiumsprisene. Mens aluminiumsprisene, målt i NOK, hittil i år er opp med nesten 55 % er Alcoa i samme periode opp rundt 105 % og Norsk Hydro opp rundt 70 %. Kortsiktige kursbevegelser i de to aksjene har spesielt siste halvår vært sammenfallende, men med mindre utslag i begge retninger for Hydro enn for Alcoa. Alcoa inkluderer i sin oppdatering egne forventninger til markedet fremover, og i denne omgang venter vi i tillegg at eventuelle kommentarer rundt utviklingen i råvare- og energikostnader, markedssituasjonen i Kina og kortsiktige endringer i etterspørselen fra bilsektoren vil kunne få oppmerksomhet.Norsk Hydro stengte i går på NOK 67.72 pr. aksje. Vi har en Holdanbefaling med et kursmål på NOK 60 pr. aksje. Ser vi på kursreaksjonen gjennom de siste fire årene med rapporter fra Alcoa har Hydro påfølgende dag reagert ned i rundt 70 % av tilfellene.