Morgenrapport fra DNB Markets, 13. juli 2022

Amerikansk inflasjon i fokus

Dagen før de amerikanske inflasjonstallene slippes, setter frykten for et økonomisk tilbakeslag igjen spor i markedene.

NYE INFLASJONSTALL SLIPPES: - Nå ligger det i konsensus-anslagene at totalinflasjonen i USA skal ha tiltatt i juni, skriver Kelly Ke-Shu Chen. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 13. jul. 2022
Artikkelen er flere år gammel

Det ble en nokså bred styrking av dollaren, mens de lange rentene fortsatte fallet fra mandagen, før dette snudde noe i løpet av kvelden. Mest tydelig var nok endringen i oljeprisen. Oljeprisen Brent M1, som har korrigert seg ned med hele 15 dollar fatet i løpet av de siste to ukene, falt med 5 dollar til i går. Med det ser vi igjen at oljeprisen tippet under 100 dollar fatet igjen.

Toppen for den amerikanske inflasjonen har latt vente på seg. Nå ligger det i konsensus-anslagene at totalinflasjonen i USA skal ha tiltatt i juni, opp 1,1% m/m sammenlignet med 1,0% m/m i mai. Mer bekymringsverdig er det at også kjerneinflasjonen, er ventet til å holde seg høyt, med enda en måned med oppgang på hele 0,6% m/m. Gitt et fremdeles stramt arbeidsmarked, med tydelig oppgang i sysselsettingen utenom jordbruket, kan dagens nøkkeltall om den amerikanske inflasjonen virkelig sementere synet om Feds renteheving i juli og september. Gårsdagens NFIB-undersøkelse, viste at andelen av bedriftene som har problemer med å få tak i arbeidskraft igjen steg. Beige Book, Feds kvalitative rapport fra de ulike regionene i forkant av rentemøtene, publiseres ikveld. Omtalen av den økonomiske aktiviteten og tilstanden til flaskehalsene på tilbudssiden, blir viktig å ha med seg.

Euro-svekkelsen de siste ukene fortsatte gjennom tirsdagen. I tillegg til bred styrking av dollaren, så har EURUSD bevegelsene vært store. I går, så ut til at EURUSD ville bryte gjennom 1,00 – og falt til det laveste vi har sett på 20 år, før dette snudde. Oppgangen skyldes trolig tekniske forhold, kjøp blant markedsaktørene knyttet til utestående opsjoner rundt dette nivået. Svekkelsen skyldes nok at det enda er uklart hvordan ECB vil sette i gang med sine rentehevinger neste uke, og ikke minst de mekanismene som skal tas i bruk for å forhindre fragmentering. Eurosonen er også klart mer utsatt for et økonomisk tilbakeslag på grunn av gassens rolle, og særlig den russiske rørgassens rolle, i økonomiene. Krigen i Ukraina ser nå ut til å kunne vare i lengre tid, og jo lengre den gjør det, jo større er kanskje sjansene for at gass blir brukt som et pressmiddel av Putin. Tyskland er særlig utsatt, og kanskje ikke overraskende så falt gårsdagens ZEW-indeks (som måler sentimentet i finansnæringen) kraftig. Akkurat nå er det vedlikehold i gassrørledningen Nordstream 1, og frykten er at gassflyten ikke vil kunne ta seg opp i etterkant denne planlagte nedetiden. Ser vi på fremtidsprisingene for strøm og gass på kontinentet, er det påfallende at 2023-2024 prisene har steget mye de siste ukene, og ligger nå langt høyere enn i mars – da krigen først brøt ut.

Et premiss for hvor lenge den europeiske gasskrisen vil kunne vare, er hvordan krigen utarter seg. Forklaringene på hva som driver det russiske angrepet fremstår som ganske sprikende for meg. Flere peker på Putins egne imperialistiske ambisjoner som kilden til den uberettigete, uprovoserte og uansvarlige invasjonen. Noen mener at fremveksten av et demokrati i Ukraina i seg selv, utgjør en trussel for makteliten i Russland. Mens andre mener at det heller er innlemmelsen av Ukraina i NATO, som utgjør en eksistensiell trussel for russisk sikkerhet. Disse ulike forklaringene gir ganske forskjellige implikasjoner når vi skal forsøke å forestille oss hvordan en våpenhvile, eller et russisk «nederlag» for den saks skyld, vil se ut. Om dette handler om én manns imperialistiske ambisjoner, vil tærende økonomiske sanksjoner og utmattelse over tid kunne bringe Russland til forhandlingsbordet – kanskje etter et regimeskifte. Derimot, om krigen er noe som Russlands makthavere ikke vil kunne godta å «tape» av sikkerhetspolitiske grunner, så fremstår bildet mer dystert ut for Europa.

Smitten øker med flere nye mer smittsomme Omikron-varianter. Nå er tallgrunnlaget noe varierende på grunn av f.eks. underrapportering. Mange av de rike landene i praksis har sluttet å teste og rapportere smitten, ettersom sykdomsforløpet er nå blitt nokså mildt. Men de siste ukene har vi sett tegn til at sykehusinnleggelsene har steget igjen i USA og Europa, riktignok fra lave nivåer. I USA vurderes det en ny runde med booster-doser mot disse mer smittsomme variantene av Omikron. I Kina, er Shanghai i gang med massetesting med 24 timers mellomrom, og vi ser ikke bort fra at flere nabolag vil settes i «lockdown» etter at testingen ferdigstilles.