Amerikansk joker

Klokka 8 i dag får vi vite siste nytt om inflasjonen i Norge. Vi tror kjerneinflasjonen, dvs. årsveksten i konsumprisene utenom energivarer (KPI-JAE), har falt med tre tideler til 5,2 prosent i januar. Vi har lagt vekt på flere kjeders annonsering av prisfrys og priskutt ved årsskiftet, og anslått lavere prisvekst på matvarer enn det som er vanlig i årets første måned. Om det går som vi tror vil inflasjonstallet neppe gi særlig markedsutslag, ettersom konsensusanslaget bare er marginalt høyere (5,3 prosent). Lavere priser på strøm og drivstoff vil trekke samlet inflasjon enda mer ned. Vi anslår 4,3 prosent, tre tideler lavere enn konsensus. Selv om vårt anslag på kjerneinflasjonen er to tideler lavere enn Norges Banks anslag, venter vi at første rentekutt vil drøye til september, og at det dessuten er avhengig av at andre, store vestlige sentralbanker starter i forveien.

Dagens joker, sett fra globale finansmarkeders perspektiv, er den årlige revisjonen av sesongfaktorene i den amerikanske inflasjonsstatistikken. I fjor førte denne til at inflasjonstrenden, som i utgangspunktet så svært lovende ut, ble saftig opprevidert. Nå er spørsmålet om vi får en lignende (eller omvendt!) overraskelse i år, eller om revisjonen ender opp med å bli en lite spektakulær affære, som det oftest er.

Børsutviklingen har vært blandet det siste døgnet. Mens Oslo Børs falt med 0,8 prosent i går, nøyde den europeiske hovedindeksen Stoxx 600 seg med en nedgang på 0,1 prosent. I USA steg S&P 500 og Nasdaq med henholdsvis 0,1 og 0,2 prosent. Hong Kongs Hang Seng-indeks rakk å falle med 0,8 prosent før den, som børsene i fastlands-Kina allerede har gjort, stengte i forbindelse med nyttårshøytiden. Den norske krona har svekket seg det siste døgnet, til tross for at prisen på et fat nordsjøolje steg med 2,5 prosent til 81,5 dollar i går. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 11,44 og 10,62, begge fire øre høyere enn på samme tid i går.

Vestlige renter trekker videre oppover. Den amerikanske tiåringen noteres tre basispunkter høyere enn i går morges, på 4,15 prosent. På en nøkkeltallsfattig gårsdag fikk statistikken for antall førstegangssøkere til ledighetstrygd mest oppmerksomhet. Nedgangen ble litt større enn ventet, og støtter dermed opp om inntrykket av en fortsatt svært solid amerikansk økonomi.

Mange av rentesetterne i ECB har vært i manesjen denne uken. Den østerrikske sentralbanksjefen, Robert Holzmann – en av de klart mest haukaktige medlemmene av Governing Council – advarer om at historiske erfaringer viser at man ofte undervurderer hvor lang tid kampen for å bli kvitt høy inflasjon tar. I et intervju med en tysk avis, publisert i går, påpekte han viktigheten av risikovurderinger i pengepolitiske beslutninger, og konkluderte med at det er viss sjanse for at ECB ikke kutter renten i år, eller eventuelt at det første kuttet drøyer helt til slutten av året.

ECBs sjeføkonom, Phillip Lane tok en mer balansert tilnærming da han i går holdt en tale med en grundig analyse av den siste tids inflasjonsutvikling. Ifølge sentralbankens anslag kan den underliggende inflasjonstakten ta seg opp igjen i det kommende månedene. Årsaken er at bedriftene vil merke kostnadseffektene av den høye lønnsveksten mer nå som den store nedgangen i energi- og innsatsvarepriser har stoppet opp. Om takten i økonomien tar seg opp i 2024, slik både vi og ECB venter, gjør det bedriftene i stand til å forsvare marginene sine ved å sette opp utsalgsprisene. Kommende data for lønnsvekst, økonomisk aktivitet og inflasjon vil avgjøre, sa Lane, og man må veie risikoen knyttet til å holde politikken for stram for lenge mot risikoen knyttet til å løsne grepet for tidlig.