Variert inflasjonsbilde - USAs inflasjon høyere enn ventet

I går kom det inflasjonstall både her hjemme, i Sverige og i USA, med svært ulike forløp. I Norge avtok kjerneinflasjonen fra 2,0 prosent i april til 1,5 prosent i mai. Det var ventet at inflasjonen ville holde seg rundt 2 prosent, og publiseringen ga et tydelig utslag for kronekursen der EURNOK steg med 6-7 øre. Oppgangen snudde imidlertid til nedgang i løpet av dagen. Fra april til mai falt kjerneprisene med 0,4 prosent. Det var den største nedgangen som er registrert i mai for denne indeksen, og normalt stiger prisene litt denne måneden. Det var særlig prisene på importerte varer som trakk ned, men også prisene på norskproduserte varer og tjenester falt.

Inflasjonen i mai var svakere enn Norges Bank la til grunn til i sin rapport fra mars. Inflasjonsutviklingen bør være et argument for lavere rentebane i den nye rapporten sentralbanken legger frem neste uke. Samtidig preges maitallene av noen tilfeldigheter som trakk veksten ned, og det er liten grunn for Norges Bank til å bli bekymret for at inflasjonen skal bli for lav fremover. Dessuten er det verdt å minne om at den lavere prisveksten kom etter en periode med høy prisvekst. Det er slett ikke slik at prisene har blitt lavere; Kjerneprisene i mai i år var 4,6 prosent høyere enn i mai 2019.

I USA steg kjerneinflasjonen med 3,8 prosent regnet fra mai i fjor. Det var ventet en prisvekst på 3,5 prosent. Den samlede prisveksten som inkluderer energipriser og matpriser, steg med hele 5,0 prosent det siste året. Inflasjonsutviklingen har vært et tema i markedene en stund og det er en viss frykt for at oppgangen i inflasjonen ikke bare er midlertidig. Det kan i så fall føre til at Fed må sette opp rentene tidligere og mer enn ventet. Reaksjonene i markedene var likevel begrenset til tross for inflasjonsoverraskelsen. En umiddelbar, renteoppgang ble raskt visket ut. Bakgrunnen for at rentene ikke endte opp skyldes nok at detaljene i inflasjonsrapporten viste at det var typiske gjenåpningseffekter som stod bak inflasjonsoppgangen. Blant annet gjaldt det bruktbilpriser, priser på hotell- og restauranttjenester og priser på flyreiser. 

Det kan se ut til at markedene tror Fed fortsatt vil anse oppgangen i inflasjonen som forbigående, og at pengepolitikken vil forbli ekspansiv. Det er i så fall en gunstig situasjon i aksjemarkedene og S&P 500 steg med 0,5 prosent i går. Nasdaq-indeksen var opp med 0,8 prosent. I Europa endte aksjemarkedene stort sett litt ned, mens det er et litt blandet bilde i Asia i dag. 10-års amerikanske statsrenter noteres i dag tidlig ned 4 basispunkter fra i går morges. I Norge ble 3m Nibor notert til 0,21 prosent, som er ny rekordlav notering. Nedgangen i de norske pengemarkedsrentene henger sammen med noe lavere renter ute og rikelig med likviditet i det norske markedet. Norske kroner svekket seg litt mot euro etter inflasjonstallene, men EURNOK noteres i dag tidlig likevel 0,2 prosent lavere enn i går morges.

I Sverige avtok kjerneinflasjonen (KPIF) i mai med en nedgang til 2,1 prosent regnet fra mai i fjor. Dermed var inflasjonen tilbake på Riksbankens anslag etter litt overraskende høy vekst i april. Etter hvert som baseeffekter forsvinner ut av inflasjonstallene, og det underliggende inflasjonstrykket er lavt, ser det ut til at inflasjonsratene vil falle ytterligere i tiden fremover i tråd med våre og Riksbankens anslag. Der er dermed rimelig å vente at Riksbanken vil holde seg i ro en god stund til.

ECB besluttet på sitt rentemøte i går å holde politikken uendret. Det var som ventet for rentene, men det var en viss spenning knyttet til om den ville holde verdipapirkjøpene uendret. ECB varslet i mars at den ville vurdere størrelsen på kjøpene på nytt i juni, og besluttet altså å holde takten uendret. ECB mente at det fortsatt er behov for å støtte kraftig opp om den økonomiske utviklingen.

Situasjonen er en annen i Norge. I går presenterte vi en forhåndsomtale av neste ukes rentemøte i Norges Bank, der vi peker på at utviklingen den siste tiden har bikket det sannsynlige tidspunktet for renteøkning til mars. Og vi har flyttet prognosen vår for den neste renteøkningen fra desember til september. Vi vil imidlertid understreke at bildet fortsatt er usikkert. Norges Bank må avveie ønsket om å normalisere renten opp mot risikoen for nye tilbakeslag. Gårsdagens nyhet om færre vaksinedoser er en påminnelse om at gjenåpningen av økonomien kan gå tregere enn planlagt.

Denne rapport er utarbeidet av DNB Markets, et forretningsområde i DNB Bank ASA. Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger.