Amerikansk pakke svekket markedene

På fredag falt aksjemarkedene i USA videre. Flere peker på at signalene fra den amerikanske sentralbanken om å trekke tilbake de pengepolitiske stimulansene raskere tynget markedene. I alle fall bidro nedgangen torsdag og fredag til at S&P 500 falt med 1,9 prosent fra fredagen uken før. Hittil i desember har indeksen steget med 1,2 prosent, men det er utsikter til videre nedgang i dag. I dag har nemlig aksjemarkedene i Japan og Kina falt videre. I skrivende stund har japanske Nikkei 225 falt med 2,2 prosent, mens kinesiske CSI 300 er ned 1,25 prosent. Futures for den amerikanske S&P 500 er tydelig ned. Nedgangen i Kina skjer til tross for at den kinesiske sentralbanken senket ettårs styringsrente med 5 basispunkter til 3,80 prosent. Det er første gang på 20 måneder at sentralbanken senker renten. Det var ikke så store endringen, men gir likevel et signal om at myndighetene ønsker å støtte opp under den økonomiske veksten.
 
Markedene i Asia tynges trolig av nyheten om at den demokratiske senatoren Joe Manchin ikke vil støtte president Bidens store finanspolitiske pakke, «Build Back Better». Pakken som har utgifter på til sammen 1.750 milliarder amerikanske dollar, er tidligere godkjent av Representantenes hus, men mangler godkjennelse av Senatet. Med en lik fordeling av senatorer mellom demokrater og republikanere, og med en samlet motstand fra republikanerne, er Biden avhengig av støtte fra alle de demokratiske senatorene. I går varslet altså Manchin at han ikke ville støtte pakken, til tross for langvarige samtaler med Det hvite hus. Manchin argumenterte med at han synes pakken er for omfattende og kostbar. Med en slik pakke vil statsgjelden i USA stige markert, og Manchin mener det svekker mulighetene for landet til å respondere på nye utfordringer med koronavirus og geopolitiske trusler. Dessuten vil en slik oppgang i offentlige utgifter kunne forsterke den allerede høye inflasjonen. Han var bekymret for at hans partivenner i Washington er for opptatt av å omforme samfunnet på en måte som gjør det mer sårbart for de truslene han mener amerikanerne står overfor.
 
Svekkelsen i markedene kan også relateres til bekymringer for nye nedstengninger. I helgen meldte Nederland om omfattende nedstengninger for å dempe den nye smittebølgen. Andre land har innført en rekke mindre omfattende tiltak. I Europa legges det særlig vekt på å fremskynde «booster»-doser med vaksiner, men flere land kan komme til å stramme ytterligere til for jule- og nyttårsfeiringen.
 
I Europa er det varslet kaldere vær denne uken, og det skaper problemer i energiforsyningen. Energiselskapene jobber allerede på høygir, men lite vind og noe lavere kapasitet for franske atomkraftverk svekker elektrisitetsproduksjonen. I tillegg har Russland redusert gasstilførselen i helgen og varslet at det vil fortsette i alle fall i dag. Dette har trukket energiprisene markert opp for i dag, med rekordnivåer for Frankrike og de tredje høyeste noterte prisene i Tyskland. Den markerte oppgangen på energiprisene i år trekker inn mye kjøpekraft fra husholdningene, og slår ut i høye inflasjonsrater. Geopolitiske spenninger mellom Russland og Ukraina kan forsterke den problematiske energisituasjonen i Europa og sende energiprisene enda videre opp.
 
Også i Norge merkes den europeiske energikrisen tydelig. I dag er det meldt om nye prisrekorder for elektrisitet. Gjennom den kraftige utvidelsen av kapasiteten for energiutveksling de siste årene og handelsmessige bindinger, får europeiske elektrisitetspriser stort innslag i de norske elektrisitetsmarkedene. Selv om regjeringen har vedtatt å delvis kompensere norske husholdninger, vil de høye norske strømprisene bidra til å svekke etterspørselen og øke bedriftenes kostnader. Med noe etterslep kommer dette til å bli veltet over i konsumprisene.
 
Regjeringen sendte i går kveld ut en pressemelding om en mer fleksibel lønnsstøtteordning. Det vil for bedriftene nå være mulig å benytte tall for to år tilbake i søknadene om støtte. Dermed fanges flere bedrifter opp av ordningen, og de trenger ikke i samme grad å permittere arbeidstakere. Det kan føre til at oppgangen i arbeidsledigheten som følge av innstrammingstiltakene som ble lanser tidligere, ikke blir så stort som mange har fryktet.