Amerikansk usikkerhet

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde: 

Med solid oppgang på de europeiske børsene lå det lenge an til å bli nok en god dag i markedene i går, men det snudde raskt da markedene åpnet i USA, og børsene der falt fra start. De amerikanske indeksene hentet seg riktignok inn igjen men falt så kraftig mot slutten av handelsdagen, og Nasdaq og S&P500 endte dagen ned henholdsvis 3 % og 2,4 %. Stoxx600 i Europa kom litt ned etter åpningen i USA, men steg like fullt 0,6 % i løpet av dagen. Dollaren fortsatte å styrke seg, mens trygge statsrenter var lite endret. Børsfallet fortsetter i Asia i dag, men nedsalget der er mer moderat enn det vi så i USA i går.

Leter etter unnskyldninger til å ta profitt

Det er ikke bare i går og i dag at børsene i Asia og Europa faller mindre enn de i USA; siden aksjemarkedene begynte å utvikle seg svakere i starten av september har asiatiske (MSCI Asia Pacific) og europeiske (Stoxx600) aksjer falt med henholdsvis 2 og 3 prosent, mens S&P500 og Nasdaq i USA har falt med henholdsvis 9 og 12 prosent.

Fra starten av året og fram mot starten av september har det vært nettopp amerikanske aksjer, ledet av teknologselskapene, som har steget klart mest, og det er dermed naturlig at vi får en korreksjon i disse, som smitter over på resten av markedet, uten at det nødvendigvis er én spesiell grunn til det.

Nå som presidentvalget i USA i tillegg er under seks uker unna, er det også naturlig at investorer leter etter unnskyldninger til å ta profitt.

Vil Donald Trump godkjenne valgresultatet?

Donald Trump minnet dem om hvorfor det ikke er den dummeste ideen akkurat nå, når han på en pressekonferanse svarte «vi får se hva som skjer» på spørsmål om han ville godta valgresultatet den 3. november. Videre sa han at det var ekstra viktig å finne en erstatter til avdøde høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg før valget, ettersom sannsynligheten for at høyesterett måtte avgjøre valgresultatet var stor.

Alt i alt ligger det an til å bli et presidentvalg preget av mer usikkerhet enn normalt denne gangen, og historien viser at den type usikkerhet ikke er noe investorer ønsker å sitte eksponert gjennom. Dermed er det altså naturlig med svakere utvikling i aksjer og andre risikable aktiva i tiden før valget, og det er kanskje det vi ser begynnelsen på nå.

Den økonomiske situasjonen er ikke er så god som man liker å tro

Ellers var det flere medlemmer av den amerikanske sentralbanken som var ute og pratet i går, og bidro med ytterligere unnskyldninger til å ta profitt. De minnet om at selv om amerikansk økonomi har hentet seg inn igjen er situasjonen fortsatt alvorlig, og man trenger mer finanspolitisk stimuli for å hente seg videre inn.

Det er både en påminnelse om at den økonomisk situasjonen ikke er så god som man kanskje liker å tro, samtidig som det kan oppfattes som en innrømmelse om at sentralbankene selv ikke syns de har så mye å stille opp med for å løfte økonomien videre nå. Når utsiktene til mer finanspolitisk stimulans i USA i tillegg har forverret seg betydelig de siste dagene, som følge av uenighet knyttet til utnevnelsen av en ny høyesterettsdommer, er det lett å bli litt pessimistisk.

Samlet sett skuffende

Flash-PMI-ene for september som ble publisert i Europa i går var samlet sett skuffende, ettersom både samleindeksen for Eurosonen og Storbritannia falt relativt til august, og kom inn lavere enn det som var ventet. I eurosonen var det særlig indeksen for tjenestesektoren som trakk ned, ettersom den falt ned igjen under 50-grensa som markerer skillet mellom tiltakende og avtakende aktivitet.

Fokus på rente i dag

At aktiviteten i tjenestesektoren igjen får seg en knekk er naturlig nå som smitten i en rekke euroland har steget såpass mye i det siste. Selv om indeksene i Storbritannia holdt seg på høye nivåer kan nok en lignende utvikling ventes også der fremover, siden smittetallene er på vei opp og myndighetene igjen innfører smitteverntiltak. Tallene virket imidlertid ikke å ha noen særlig innvirkning på markedene, ettersom rentene holdt seg stort sett i ro og aksjemarkedet som nevnt steg.

I dag er det få nøkkeltall av betydning på kalenderen, og desto mer fokus blir det her hjemme på rentemøtet til Norges Bank. Verken vi eller konsensus venter noen renteendring, naturlig nok, og heller ikke noen stor endring i bankens rentebane, ettersom ny informasjon siden forrige rentemøte har vært godt i tråd med forventningene. Om noe tror vi risikoen er at Norges Bank signaliserer at rentehevingen de tidligere har lagt til sommeren 2022 kan komme litt tidligere, og at kurven heller blir flatere deretter. For mer detaljer, les Kyrre Aamdals forhåndsomtale her.