Lesetid
6 min lesetid
Publisert
04. okt 2023
Artikkelen er flere år gammel
Morgenrapport:
Amerikanske langrenter bykser videre oppover
Oppfatningen om at rentenivået må forbli høyt i en lengre periode fikk næring av en amerikansk arbeidsmarkedsundersøkelse.
Amerikanske lange renter har bykset videre oppover i løpet av det siste døgnet, i et enda større tempo enn på mandag. Rentene på amerikanske statsobligasjoner og swapavtaler med ti års løpetid har begge steget med hele 17 basispunkter, til henholdsvis 4,84 og 4,54 prosent onsdag morgen. 30-årsrentene har steget like mye, til 4,28 prosent.
Oppfatningen om at rentenivået må forbli høyt i en lengre periode fikk næring av JOLTS, en amerikansk arbeidsmarkedsundersøkelse som ble publisert i går ettermiddag. Ifølge denne falt ikke antall ledige stillinger videre i august, som «alle» ventet. Den steg i stedet, til 9,61 millioner. Antall ansettelser steg også, mens antall oppsigelser («layoffs») holdt seg på et lavt nivå, et tegn på fortsatt høy temperatur.
JOLTS-tallene fikk sannsynligheten for nok et rentehopp fra Federal Reserve innen årsslutt, slik den indikeres av markedsprisingen, til å bikke fra rundt en tredjedel til rett over 50 prosent. Mange spør seg imidlertid om oppsvinget i ledige stillinger bør regnes som støy heller enn som et reelt signal om fornyet styrke i arbeidsmarkedet. Det vises til at svarprosenten på undersøkelsen har blitt forholdsvis lav, på rundt 30 prosent, noe som har ført til mer tilfeldige svingninger i statistikken. Det som er sikkert er at den månedlige offisielle arbeidsmarkedsstatistikken med sysselsetting, arbeidsmarked og lønnsvekst for september måned, vil bli fulgt med argusøyne fredag ettermiddag.
I dag er ISM-indeksen fra tjenestesektoren den klareste kandidaten til å gi markedsutslag. I motsetning til industri-ISM har denne holdt seg over 50-streken så langt i år, noe som indikerer vekst. Både vi og konsensus venter en beskjeden nedgang i indeksen i september, drevet av en noe lavere vekst i sysselsetting og nye ordre. De anslåtte nivåene (DNB Markets: 54,0, konsensus: 53,5) tilsier likevel videre, moderat vekst for den viktige tjenestesektoren.
Som vanlig er, trekkes europeiske langrenter i samme retning som de amerikanske, men i et mer moderat tempo så langt. Eksempelvis steg norske stats- og swaprenter med ti års løpetid med sju og fire basispunkter til henholdsvis 4,18 og 4,34 prosent i løpet av gårsdagens sesjon. Den italienske tiåringen skiller seg ut med en oppgang på hele 13 basispunkter, til 4,94 prosent, og noe som gjør at gapet mot den tyske tiåringen (som noteres til 2,97 prosent) stiger.
Globale børsene tynges klart av rentebykset. I går falt europeiske Stoxx 600 med 1,1 prosent, mens amerikanske S&P 500 og Nasdaq falt med henholdsvis 1,4 og 1,9 prosent. Dagen i dag byr på børsnedgang også i Asia. Japanske Topix er ned med hele 2,0 prosent.
Et surt globalt børsklima er dårlig nytt for den norske krona, som til tross for en noe høyere oljepris har svekket seg det siste døgnet. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 11,48 og 10,96, henholdsvis åtte og seks øre høyere enn i går morges.
Her hjemme vil nok boligprisstatistikken stjele overskriftene i dag, men som vanlig neppe gi utslag i valuta og renter. Vi venter at fallet i bruktboligprisene (justert for sesongvariasjoner) har akselerert, fra -0,6 prosent m/m i august til -1,0 prosent m/m i september. Det er et større fall enn Norges Bank anslår (-0,4 prosent m/m), noe som isolert sett er et argument i disfavør av nok en renteheving i desember. Vi mener imidlertid at utviklingen i arbeidsledigheten og inflasjon vil være mye viktigere for sentralbankens beslutning i desember, og holder en knapp på at rapportene for disse størrelsene de nærmeste to månedene vil støtte opp under at styringsrenten heves nok en gang, til 4,50 prosent, før jul.
Aksjemarkedet i dag av Ole-Andreas Krohn
Jakten på arbeidskraft i USA ser ikke ut til å avta og etter at antall ledige stillinger i går ble rapportert å ligge klart over estimatene sendte dette både de umiddelbare renteforventningene og bekymringen for en etterfølgende resesjon opp. Nasdaq snudde ned 1.9%, Dow fortsatte ned 1.3% og S&P500 falt tilbake med 1.4%. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg på 91-101% av gjennomsnittet for de siste tre måneder, mens VIX-indeksen steg med 12.3% til 19.8 punkter. Avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner har i morgentimene dag kommet opp med 10 basispunkter siden i går ettermiddag og ligger i øyeblikket på 4.85%. Futureskontraktene på de viktigste indeksene peker i morgentimene mot en åpning ned ytterligere 0.3% for det amerikanske markedet senere i ettermiddag.
I Asia trekker både markedene som har vært åpne hele uken og de som inntil i dag har vært stengt nedover i morgentimene i dag. Nikkei-indeksen i Japan, Taiex på Taiwan og Hang Seng i Hong Kong fortsetter ned henholdsvis 2.1%, 1.1% og 1%, mens Kospi-indeksen i Sør-Korea i dag åpner uken ned 2.3%. Selv om fokuset i første omgang ser ut til å holde seg på den amerikanske renteutviklingen viI i Europa i dag også temperaturen innenfor tjenestesektoren kunne påvirke markedsutviklingen. Utover formiddagstimene legger myndigheter i flere av de større landene frem innkjøpssjefsindekser for sektoren. Med et unntak for Italia er samtlige av målingene for september ventet å holde seg under terskelverdien på 50 indekspunkter. En tilsvarende sektormåling fra USA er på den annen side ventet å komme inn på 53.5 indekspunkter når den offentliggjøres i ettermiddag. Før vi kommer så langt får vi fra USA imidlertid også oppdaterte tall for ordreinngangen i august og ikke minst anslaget for sysselsettingsveksten i privat sektor (ADP) gjennom september.
En mulig oppdatering fra OPEC+ i løpet av dagen kombinert med gårsdagens signaler om et nytt trekk i de amerikanske råoljebeholdningene forrige uke har siden stengetid i det norske markedet i går ettermiddag, på tross av rente- og resesjonsbekymringene, likevel sendt Brent- og WTI-prisene opp med USD 0.21 pr fat til henholdsvis USD 90.74 pr fat og USD 89.05 pr fat.
I morgen tidlig legger Norwegian frem trafikktallene for september. Her venter vi at selskapet vil presentere en yield på NOK 0.72, hvilket i tilfelle vil være opp 9% år/år, men samtidig ned fra NOK 0.73 i august. Implisitt EBITDA for måneden er ventet å ligge på NOK 677 mill. Selskapet legger frem fullstendig Q3-rapport den 2. november og samlet sett venter vi for kvartalet en EBITDA på NOK 3.1 mrd mot konsensus på NOK 3.2 mrd. Ser vi isolert på månedene september og oktober er gjennomsnittlige billettpriser basert på våre egne observasjoner opp med rundt 20% år/år. Samtidig var imidlertid også drivstoffkostnadene i Q3 opp med rundt 6% målt i NOK mot samme kvartal i fjor. Kursen stengte i går på NOK 8.21 pr aksje og basert på våre estimater for 2023-2024 reflekterer det en verdsettelse på P/E 7-9x for inneværende og neste år. Med en sammenlignbar historisk gjennomsnittlig verdsettelse på P/E 10x har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 12 pr aksje.
I Sverige avholder Byggfakta i dag kapitalmarkedsdag og her vil ledelsen igjen jobbe for å overbevise investorene om vekstmuligheten på tross av utfordringene kundene opplever i sine markeder. Selskapet leverer software-as-service til rundt 50k entreprenører og andre aktører innen bygg og anlegg i 26 land. Rundt 85% av inntektene er fra abonnementer som gjør kundene i stand til å følge med på anbud og reguleringer, styre prosjekter, selge produkter og leie ut ledig kapasitet. Virksomheten ble etablert så tidlig som på 1930-tallet og til tross for at selskapet kan vise til vekst både gjennom krisen i Sverige på begynnelsen av 1990-tallet, gjennom finanskrisen i 2008 og gjennom pandemien ser investorene så langt ikke ut til være helt overbevist om at veksten vil fortsette også gjennom dagens, for kundene, utfordrende markedsbilde. Kursen stengte i går på SEK 28.10 pr aksje og vi har før dagens gjennomgang en kjøpsanbefaling med et kursmål på SEK 47 pr aksje.
MERK: Innholdet i dette nyhetsoppslaget er å anse som en generell investeringsanbefaling. Innholdet må ikke oppfattes som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte mottaker, og er heller ikke ment å utgjøre juridisk, finansiell, kommersiell, skattemessig eller regnskapsmessig rådgivning. Nyhetsoppslaget er basert på en investeringsanalyse («Rapporten») utarbeidet av DNB Markets, et forretningsområde i DNB Bank ASA.
Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «Investeringsanbefalinger på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.