Amerikanske produsentpriser steg mer enn ventet i januar

Amerikanske produsentpriser steg mer enn ventet i januar og dempet utsiktene for videre rask nedgang i konsumprisveksten. Amerikanske renter steg tydelig etter tallene, men falt noe tilbake utover dagen. Aksjemarkedene reagerte med å sende S&P 500 ned med 0,5 prosent før langhelgen. Tross dempet risikovilje i USA har EURNOK falt med 0,3 prosent siden fredag morgen, til 11,33. I dag har Japanske Nikkei 225 falt marginalt, men indeksen er fortsatt nær toppen fra 1989. 

I dag kommer det inflasjonstall i Sverige. Vi venter at kjerneprisene målt ved KPIF-XE avtok med 0,4 prosent fra desember til januar. Det gir i så fall en nedgang i årstakten fra 5,3 prosent i desember til 4,5 prosent i januar. Prisene pleier å falle i januar med mellom 0,7 prosent og 1,4 prosent m/m, men har steget i januar de siste to årene. Dersom prisene steg også i januar i år, vil årstakten bli mye høyere enn ventet. Etter rentemøtet tidligere i måneden sa Riksbanken tydelig at risikoen for at inflasjonen skulle forbli høy var kraftig redusert. Gitt usikkerheten knyttet til det sesongmessige mønsteret i januar, tror vi ikke at en positiv overraskelse ville endre disse konklusjonene mye og neppe stå i veien for at det første kuttet kan komme i juni.

Etter forrige ukes viktige inflasjonstall for USA, ser denne uken ut til å være relativt rolig når det gjelder data. De viktigste tallene er nok de foreløpige PMI-tallene for februar i eurosonen. Forventningene til rentekutt fra ECB er etter vår mening overdrevne, og vi tror ukens PMI-tall kan løfte forventningene til ECBs styringsrente noe. Rentebeslutningene fra den kinesiske sentralbanken (PBoC) kan også være verdt å følge med på. Vi forventer ingen endringer i de viktigste signalrentene, men konsensusforventningene ser ut til å helle mot en liten nedjustering. Ellers legger Fed fram referat fra rentemøtet i januar. Etter Fed-møtet har det kommet svært solide arbeidsmarkedstall, og inflasjonstallene overrasket tydelig på oppsiden. Dermed vil innholdet i møtereferatet nok fremstå som litt utdatert og referatet vi neppe gi særlig markedsreaksjoner.

Beregningsutvalget anslo prisveksten til 4,1 prosent for 2024. Det er anslaget partene vil legge til grunn i årets lønnsforhandlinger. Anslaget fra TBU er litt lavere enn Norges Banks anslag på 4,4 prosent fra desember. I januar anslo vi prisveksten til 4,2 prosent, og TBU er dermed rett i underkant. Utvalget har bommet på nedsiden de siste årene, og arbeidstakernes forespeilede reallønnsvekst har blitt snudd til nedgang. Det kan jo inspirere til at arbeidstakerne i årets lønnsoppgjør krever noe høyere reallønnsvekst for å ha en buffer for at prisveksten nok en gang er undervurdert. Arbeidsgiverne vil på sin side kunne argumentere for at anslaget er nøytralt, og at det er risiko for at prisveksten blir lavere enn anslått. Med en lønnsramme på 5 prosent, slik vi har anslått, ligger det an til en reallønnsvekst på 0,9 prosent, som burde være en god buffer for en eventuell undervurdering av prisveksten.

Utvalget har også beregnet lønnsveksten for ulike forhandlingsområder. For de største forhandlingsområdene under ett, ble lønnsveksten anslått til 5,3 prosent. Det var på linje med beregningen i nasjonalregnskapet, og rett over fjorårets ramme på 5,2 prosent. Industrien hadde en lønnsvekst på kun 4,8 prosent. Her bidro bonuser til å dempe veksten. I offentlig sektor var lønnsveksten høyere enn rammen, selv om tallene justeres for spesielle omstendigheter, som streik og høy lønnsvekst i Forsvaret. Det svekker kravene om kompensasjon for etterslep i offentlig sektor.