Dagens morgenrapport:

Antallet solgte boliger så langt i år er rekordhøyt

Men det har blitt lagt ut mange boliger for salg og antallet usolgte boliger har steget de siste månedene.

BOLIGMARKEDET: Det har blitt lagt ut mange boliger for salg og antallet usolgte boliger har steget de siste månedene. Foto: Alvis Upitis
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 03. sep. 2025
Artikkelen er flere år gammel

I dag legger Eiendom Norge fram tall for boligprisveksten i august. Den ganske sterke oppgangen i bruktboligprisene rundt årsskiftet har blitt erstattet av en mer sideveis boligprisutvikling. Antallet solgte boliger så langt i år er rekordhøyt, men det har blitt lagt ut mange boliger for salg og antallet usolgte boliger har steget de siste månedene. Det er med på å holde prisene i sjakk. Utsikter til rentekutt var en medvirkende årsak til prisveksten rundt årsskiftet, sammen med lettelser i boliglånsreguleringene. Effektene av utlånsreguleringene har ebbet ut, og forventningene til rentekutt har blitt svekket. August er typiske en måned der prisene stiger, og spørsmålet er om prisene stiger mer eller mindre enn normalt. Vi venter en sesongjustert oppgang på 0,6 prosent fra juni til juli.

Amerikanske aksjemarkeder var stengt på mandag, men endte ned i går der S&P 500 falt med 0,7 prosent. I løpet av august steg denne indeksen med 1,9 prosent. I august steg japanske Nikkei 225 med hele 4,0 prosent, mens europeiske Stoxx 600 kun økte med 0,7 prosent. Aksjemarkedsutviklingen i august er kanskje symptomatisk for en tid der Europa vekstmessig henger etter USA og Asia. Dollaren har styrket seg med 0,6 prosent mot euro det siste døgnet. Kronen greide ikke helt å matche dollaren, men styrket seg med 0,3 prosent mot euro. 

Julirapporten for amerikansk sysselsetting endret bildet for det amerikanske arbeidsmarkedet fra solid til svakt, og direktøren ble skiftet ut. Gitt denne forhistorien kan alternative indikatorer for arbeidsmarkedet bli stadig viktigere. Dagens JOLTS-data, selv om de ligger én måned etter lønningsstatistikken, har vært en pålitelig indikator på stramheten i arbeidsmarkedet. Antallet ledige stillinger har falt betydelig fra toppen og er nå nær nivåene før pandemien. Også antallet som frivillige sier opp jobben (quits) har gått kraftig ned, noe som signaliserer et mindre stramt arbeidsmarked sammenlignet med perioden rett etter pandemien. Når det er sagt, ligger både forholdet mellom ledige stillinger og arbeidsledige, samt det absolutte nivået av frivillige oppsigelser, fortsatt over det meste av perioden etter finanskrisen. Dette innebærer at ledig kapasitet i arbeidsmarkedet fremdeles er begrenset.

ISM-indeksen ble 48,7 i august, rett over vårt anslag på 48,5, litt lavere enn konsensusanslaget på 49,0, men opp fra 48,0 i juli. Hovedindeksen tynges fortsatt av tollsatser, svak vekst globalt og politisk usikkerhet. Men utsikter til økte impulser fra finanspolitikken og lettelser i pengepolitikken kan gi et løft etter hvert. Delindeksene viste et blandet bilde. Indeksen for nye ordre steg med 4,3 poeng til 51,4, den første lesningen over 50 siden januar. Produksjonsindeksen falt, mens sysselsettingsindeksen forble svak med 43,8 og bekreftet dermed nedgangen i juli. Indeksen for betalte priser avtok med 1,1 poeng i august. Her var det ventet en oppgang og augusttallene kan tyde på at prispresset som følge av økte tollsatser, er lavere enn antatt.

Inflasjonen i eurosonen steg et knepp til 2,1 prosent å/å, mens kjerneinflasjonen holdt seg uendret på 2,3 prosent. Selv om kjerneinflasjonen holdt seg uendret fra juli til august, har den viset en svakt avtakende tendens det siste året. Høy lønnsvekst i forhold til tidligere år holder prisveksten for tjenester oppe. Med disse tallene er det liten grunn til å tro at ECB vil endre oppfatning om pengepolitikken, og vi tror renten holdes i ro på neste ukes møte.