Antydet Fed-pustepause løftet markedene

Stemningen blant verdens investorer ser ut til å ha tatt seg litt opp de siste par dagene. Det har vært oppgang på børsene både onsdag og torsdag. I går var oppgangen på 0,8 prosent på europeiske Stoxx 600, og på 2,0 prosent på amerikanske S&P 500. Teknologibørsen Nasdaq, steg med hele 2,7 prosent i går. Børsoppgangen fortsetter i Asia i dag. Renta på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid («tiåringen») noteres i morgentimene til 2,75 prosent, omtrent der den lå både onsdag og torsdag morgen. Den tyske tiåringen har derimot steget det siste døgnet, den tyske med 5 basispunkter til 0,95 prosent. I valutamarkedene har euroen hentet seg videre inn. Nå noteres EURUSD litt over 1,07, omtrent 4 cent høyere enn på bunnen den 12. mai. Kronekursen har fått medvind både fra stigende globale børser og oppgang i oljeprisen. Prisen på et fat nordsjøolje kom i går opp til 117,6 dollar, det høyeste nivået siden i mars. I morgentimene i dag noteres EURNOK til 10,22, omtrent 4 øre lavere enn onsdag ettermiddag.

Den lysere sinnsstemningen har nok sammenheng med referatet fra Federal Reserves rentemøte 3. – 4. mai som ble publisert onsdag kveld. Der kom det fram at det ikke bare var full enighet i komiteen om rentehoppet på 50 basispunktet som kom på møtet, men også om at renta måtte raskt opp til et nøytralt nivå. «De fleste» medlemmene så for seg at tilsvarende store rentehopp ville være formålstjenlig også på «de neste par møtene».

Det som fikk størst oppmerksomhet var imidlertid setningen som antydet at den raske starten på rentehoppene kunne gi pusterom utover høsten. Nærmere bestemt sto det i referatet at «mange» av medlemmene i komiteen så for seg at man «senere i år» var i en god posisjon til å «vurdere effektene av den pengepolitiske innstramningen og i hvilken grad den økonomiske utviklingen tilsier en justering i politikken». Dette synet rimer godt med Raphael Bostics uttalelse mandag denne uken, som også fikk mye oppmerksomhet. Sjefen for Atlanta Fed tok til orde for en rentehevingspause i september, for å «observere og tilpasse» etter hvert som dynamikken i kjølvannet av renteoppgangen kommer til syne. Markedet priser inn en noe mindre renteoppgang på 6-12 måneders sikt, og en rentetopp på 2,96 prosent, 13 basispunkter lavere enn for en uke siden. Vi tror Fed må lenger opp enn som så, nærmere bestemt til 3,50 prosent.

Så langt er det først og fremst boligsalgene som viser svakhetstegn i amerikansk økonomi, etter en tid med tydelig oppgang i lange renter. Torsdagens statistikk var intet unntak. Utestående bruktboligsalg falt mer enn ventet, med 3,9 prosent fra mars til april.  

På den andre siden av Atlanteren kan ECB notere seg nok et argument for å komme i gang med rentehopp: Et rykk oppover i lønnsveksten. Indeksen for fremforhandlede lønninger gjorde i første kvartal i år et byks på 1,2 prosentpoeng til 2,8 prosent år/år, det høyeste nivået på 13 år. Selv om oppgangen ikke er på langt nær så dramatisk som i USA, der lønnsveksten i privat sektor har steget til sitt høyeste nivå siden starten av 1980-tallet, vil nok dette gi ytterligere fyr til spekulasjonene om ECB kommer til å levere et «dobbelthopp» (50 basispunkter) i juli.

Stramheten i det norske arbeidsmarkedet øker risikoen for raskere renteoppgang også her hjemme. Arbeidsledigheten, slik den måles i arbeidskraftundersøkelsen, falt med to tideler til 2,9 prosent, det laveste nivået siden 2008. En stadig større andel av befolkningen får jobb, og oppgangen er særlig stor blant unge. Det er tegn til at vi framover kan få mer hjelp av arbeidsinnvandring for å dekke det skrikende behovet for arbeidskraft blant norske bedrifter. Ny statistikk fra SSB viser at antall utenlandske pendlere har steget med 20 prosent fra mars i fjor til mars i år. Pendlerne kommer primært fra Polen og Sverige. Vi er ennå ikke tilbake til der vi var før pandemien. I mars 2022 var det 10 prosent færre utenlandske pendlere enn i mars 2019.

Dagens viktigste statistikk er apriltall for forbruk, inntekt og prisvekst for amerikanske husholdninger. Her hjemme får vi en opptelling av investeringsplaner både i år og neste år fra både petroleumssektoren, industrien og kraftsektoren. Vi får også tall for forbrukertilliten i Norge i mai.