Arbeidsmarkedet i bedring

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal:

Arbeidsledigheten målt ved AKU steg til 5,2 prosent for gjennomsnittet av månedene mai, juni og juli. Det var overraskende høyt. Konsensusanslaget var en nedgang fra 4,7 prosent til 4,6 prosent. Nedgangen i registrert ledighet kunne tyde på at arbeidsledigheten avtok i juli, men de underliggende månedstallene i AKU vist en oppgang fra 4,9 prosent i juni til 5,8 prosent i juli.

Sammen med en liten nedgang i antall sysselsatte kunne det se ut som om arbeidsmarkedet svekket seg videre i juli. Men både antall utførte timeverk og antall sysselsatte som var til stede på jobb, økte. Faktisk var det flere sysselsatte som var på jobb i juli enn i februar, og de jobbet til sammen nesten like mye som i februar. Det var en klar oppgang siden juni. Vi mener derfor gårsdagens AKU-tall understøtter bildet av en økonomi som hentet seg videre inn i juli. 

 Økt etterspørsel etter biler 

I USA steg ordrene for varige goder med 11,2 prosent fra juni til juli, mer enn det dobbelte av forventet oppgang. Det var særlig ordre knyttet til transport og forsvar som steg. Likevel var det en vekst på 2,4 prosent i øvrige ordre, så det var en ganske bred basert oppgang. Oppgangen i transportordre reflekterer økt etterspørsel etter biler og det tyder på at industrisektoren vil få økt aktivitet i tiden fremover. Samlet er ordrene nå nesten tilbake på nivået i februar.  

Økonomiske utsikter fra DNB 

I dag legger vi fram rapporten Økonomiske utsikter. Vår forrige fulle rapport ble lagt fram i januar, men koronakrisen snudde opp ned på det bildet. Oppdateringer i mars og mai ble foretatt midt i stormen, med et tynt tallgrunnlag å forholde seg til. Nå har vi fått inn mer informasjon om tilbakeslaget både hjemme og ute, og ikke minst gjeninnhentingen. Dessuten vet vi mer om hvor drastiske tiltak også vestlige land kan innføre når situasjonen krever det.

Rapporten legges fram kl. 09:00 i dag. Før det legger Statistisk sentralbyrå fram nye detaljomsetningstall. Etter en vekst på hele 5,7 prosent i juni venter konsensus en vekst på bare 0,6 prosent i juli. Vi tror oppgangen i forbruket gjennom juni har løftet julitallene mer. Også økt bruk av betalingskort tror vi trekker i samme retning og anslår en oppgang på 2 prosent.

Toppene fra sentralbanker verden rundt møtes

I dag åpner Kansas Feds symposium for 2020, mer kjent som Jackson Hole-konferansen. Her møtes toppene fra sentralbanker verden rundt for å diskutere pengepolitikk. I år holdes det virtuelt. Årets symposium er det 44. i rekken og temaet i år dreier seg om utfordringene for pengepolitikken det kommende tiåret.

Den amerikanske sentralbanksjefen skal på podiet kl. 15:10, og tittelen på hans foredrag er: Gjennomgang av rammeverket for pengepolitikken. Bak denne litt kjedelige tittelen ligger det imidlertid et større arbeid der sentralbanken har evaluert pengepolitikken og der det ligger an til endringer i hvordan politikken skal utformes. Det har blant annet vært snakk om å legge mer vekt på gjennomsnittsberegninger av inflasjonen. Det innebærer at om inflasjonen har ligget under målet en lengre tid, kan sentralbanken godt akseptere at den blir liggende høyere enn målet uten at politikken skal strammes til.

S&P 500 steg med en prosent i går og noen trekker fram forventninger, eller kanskje håp, om at Fed skal signalisere mer stimulanser. Muligens er markedene i Asia mer skeptiske, i alle fall har hovedindeksene falt i Japan og Hongkong. I valutamarkedet har dollaren svekket seg ytterligere 0,2 prosent mot euro, mens EURNOK har falt 0,9 prosent til 10,50 det siste døgnet.  

Negativ rente

I går fikk vi en liten forsmak på ECBs synspunkter. Isabel Schnabel som er medlem av ECBs hovedstyre, holdt et foredrag for European Economic Associations 35. kongress om erfaringene med negativ rente. Ikke overraskende forsvarte hun ECBs politikk og argumenterte for at negative renter hadde trukket ned rentene ellers i økonomien, virket stimulerende på aktiviteten og bidratt til høyere inflasjon. Hun vedgikk at det var negative effekter også, men at de positive effektene var dominerende. Måten ECB hadde gått fram på i rentesettingen, men små skritt, hadde bidratt til å senke grensen for hvor lavt renten kan settes før den begynner å virke dempende på vekst og inflasjon. Men hun argumenterte også for at renten nå antakelig var nær denne grensen. Dessuten kunne de negative effektene bli større jo lengre rentene er negative. Og selv om ECB kan begrense slike negative effekter, er de økonomiske problemene av en strukturell karakter som må løses av andre politikkområder.