Morgenrapport:

Arbeidsmarkedet kjøles ned i USA

Arbeidsmarkedet i USA ser det ut til å kjøles ned ytterligere og antallet som frivillig slutter, står nå på stedet hvil.

LEDIG: Antallet ubesatte stillinger har gått ned fra 9,5 millioner til 8,7 millioner, en nedgang som var litt mer enn ventet. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 06. des. 2023
Artikkelen er flere år gammel

Arbeidsmarkedet i USA ser det ut til å kjøles ned ytterligere. Antallet ubesatte stillinger har gått ned fra 9,5 millioner til 8,7 millioner ifølge gårsdagens JOLTS (Job Openings and Labor Turnover Survey), en nedgang som var litt mer enn ventet. Selv om antallet fortsatt er relativt høyt historisk sett, noe vanligvis hører til et stramt arbeidsmarked, indikerer den tydelige nedadgående trenden en videre nedkjøling nå. Det har vært med på å bygge videre på markedsforventninger om at første rentekutt fra Fed kommer tidligere enn Powell har gitt uttrykk for. Den amerikanske «tiåringen», renter på statsobligasjoner med ti års løpetid, trakk ned med 6 bps til 4,19%.  

Antallet som frivillig slutter i jobbene sine, står nå på stedet hvil. Tiden da amerikanere bare kunne si opp jobben, og hoppe over til samme stilling hos ny arbeidsgiver med en langt høyere lønnsslipp, virker å være over. Men arrene etter denne perioden har kanskje påvirket måten bedriftene agerer nå.

En teori er at bedriftene har beholdt medarbeidere av frykt for å måtte hente inn arbeidskraft igjen. Denne type «hamstring» av medarbeidere er med på å forklare hvorfor arbeidsmarkedet holder seg stramt, med rekordlav arbeidsledighet, tross omslaget i økonomien. 

ISM-indeksen for tjenester i USA steg til 52,7 i november, noe som er høyere enn forventet og viser at tjenestesektoren fremdeles holder stand til tross for Feds innstramminger. Det er verdt å merke seg at underindeksen for sysselsetting faktisk bedret seg for tjeneste-ISM. En tolkning er at nedkjølingen i det amerikanske arbeidsmarkedet ikke rammer tjenestesektoren like hardt som industrien eller andre sektorer.

Endelige PMI for Eurosonen ble justert marginalt opp. Revisjonen opp er stort sett drevet av forbedringer i Tysklands tjenestesektor, men signaliserer imidlertid ikke en vesentlig endring i det overordnede økonomiske bildet. PMI-indeksen er fortsatt konsistent med en nedgang i BNP i 4.kvartal, og peker mot en teknisk resesjon i Europa. Underindeksen for sysselsettingen for både tjenester og industrien er nå for første gang på tre år kommet under 50, noe som peker på et svakere arbeidsmarked fremover. 

ECBs Schnabel kommentarer om de overraskende lave inflasjonstallene fra eurosonen bidro til tydelig fall i euro-rentene. Kjent som en av de mest «haukete» i den europeiske sentralbanken, virker Schnabel å ha snudd litt i synet om behovet for ytterligere rentehevinger. Schnabel forklarte at gitt de usedvanlige endringene i inflasjonen og ettersom sentralbanken har blitt overrasket så mange ganger før, så bør det vise varsomhet i guidingen langt frem i tid. Det ble tolket i markedet som at tidligere uttalelser fra ECB om at renten skal holdes høye i flere kvartaler, ikke vil holde. Forventningene i markedet til første rentekutt ble fremskyndet og de europeiske «tiåringene» falt med hhv. 11 og 14 bps i Tyskland og Italia. 

Her hjemme har boligprisene, korrigert for sesongjusteringer, overraskende steget i november. Riktignok er også denne utviklingen svak, men det har gått noe bedre enn Norges Banks forventninger til et sesongjustert prisfall i november. Det kan skyldes at omsetningen i boligmarkedet var laber, og det tyder på en forsiktighet blant husholdningene. Med en del færre boliger lagt ut for salg, hadde balansen i markedet bedret seg, og dermed hadde beholdningen av usolgte boliger sunket i november. Vi tror ikke at dette siste nøkkeltallet er utslagsgivende for Norges Bank og rentemøtet i desember. Les gjerne mer i Oddmunds notat.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.