Arbeidsmarkedstallene fra USA kan bli «sannhetens øyeblikk»

Etter at ledigheten i USA steg til 4.3 prosent i juli, noe som utløste Sahm-regelen, har markedet vært ganske splittet. På den ene siden kan man tenke seg at Fed er kommet bakpå, og holdt en restriktiv pengepolitikk i altfor lang tid. En mer duete Powell signaliserte at Fed fremover vil vektlegge det å hindre videre nedgang i arbeidsmarkedet. Og da kan man se for seg at Fed må kutte rentene mer enn normalt, med 50bp nå i september. På den andre siden, er det lite som tilsier at den amerikanske økonomien allerede nå befinner seg i en resesjon. Makrotallene for aktivitet viser en nedkjøling i økonomien, som ikke er tiltakende, og en «myk landing» vil i så få bety at Fed vil gå for mer gradvise kutt. 

Det gir seg utslag i markedets prising for rentene. Implisitt prising i OIS markedet er fremdeles delt i to, mellom de som venter på store kutt med 50bp og de som ikke gjør det. For årets tre gjenværende rentemøter, er gjennomsnittet av forventningene at Fed skal kutte med 106bp. Dagens arbeidsmarkedstall kan dermed gi større utslag og dytte markedene mer bestemt i den ene (eller andre) retningen. Vi tror at kombinasjonen av en sysselsettingsvekst som henter seg opp igjen, lavere ledighet og god lønnsvekst kan tippe markedet i retning av mer gradvise kutt. Om det faktisk blir slik, gjenstår å ses. 

På forkant har den amerikanske tiåringen falt med ytterligere 4bp til 3,71 %, mens dollaren også svekket seg. Underindeksen for sysselsettingen i tjeneste-ISM-en falt og ble noe svakere enn ventet. Det kan ha bidratt til det svake sentimentet. I børsene er det også en avventende stemning, med S&P 500 ned 0,3 % og VIX-indeksen nær 20, fremdeles noe høyere enn forrige uke. 

OPECs utsatte produksjonsøkning ga ingen støtte til oljeprisen. Brent M1 falt litt til, og handles nå litt under 73 dollar fatet. OPEC-avtalen om å utsette den planlagte produksjonsøkningen i to måneders tid var ikke nok til å snu oljeprisnedturen. I møte med svakere etterspørselsvekst i Kina, og usikkerhet om resesjon i USA og globalt, er det nok vanskelig for OPEC å skru opp oljekranen mer. Krona har holdt seg, med EURNOK nærmere uendret på 11,81.

En måte å tolke den labre reaksjonen i oljeprisen på er at dette bare utsetter den underliggende utfordringen for OPEC. Det endrer ikke på det fundamentale bildet. For å holde oljeprisen høy, må OPEC+ landene fortsette å bite i seg den sure pillen, og fortsette å holde sin egen olje ute av markedet. Når balanseprisen for landene, altså den oljeprisen som gir balanse i statsbudsjettet eller utenrikshandelen, er vesentlig høyere enn dagens nivå, er det en utfordring om dagens kutt må holdes på i lengre tid. 

Dessuten gjør høye oljepriser at annen produksjon (for eksempel mer skiferolje) kommer på banen. Når oljeetterspørselsveksten er sterk, er dette et langt mindre problem. Når veksten er svak, kan det bli mer utfordrende for OPEC. Som oljeanalytikerne våre trekker fram som nedside-risk, kan OPEC heller velge å gå for økte volum – det er mer fristende enn å straffe seg selv som Sisyfos. Usikkerheten om etterspørselen gjør at nedside-scenarioet fremstår litt mer sannsynlig, og demper prisen.

Oppgang i detaljomsetning i Eurosonen, men noe svakere enn ventet. Forbrukerne i eurosonen har med høy nominell lønnsvekst og avtakende prisvekst fått en bedring i kjøpekraften. At husholdningenes forbruk holder seg godt, bidrar også til at tjenesteinflasjonen har hold seg høyere enn ECB ønsker. Det gjør at sentralbanken heller vil senke rentene mer gradvis enn Fed. Les mer i Lenas forhåndsomtale.