Årets lønnsoppgjør så vidt i gang

Statsministeren fremholdt, ifølge NTB/DN, « … at det er håp om at vi skal se priser og renter som er på vei ned …» Trolig mente han at prisveksten vil avta, ikke at prisene skal falle. Finansministeren ble sitert på at han mente «vi er på et bedre sted nå enn vi var i fjor». Kanskje det, men de fleste husholdninger har nok kjent at den disponible realinntekten er lavere nå enn for ett år siden. Dessuten har Norges Banks siste renteøkning ennå ikke har slått inn i de månedlige rentebetalingene for mange. 

På fredag legger det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) fram sin første rapport for året med anslag på årets prisvekst. Vi anslo i januar en vekst i KPI på 4,2 prosent fra 2023 til 2024 og tror TBU vil havne på omtrent det samme. I januar var imidlertid årstakten i KPI 4,7 prosent. For at gjennomsnittlig vekst i år skal bli 4,2 prosent, må prisveksten falle markert gjennom året. Det er ikke helt urimelig å vente at arbeidstakerne vil ha litt å gå på om prisveksten nok en gang skulle vise seg å bli høyere enn antatt.

Utvalget presenterer også lønnsstatistikk for ulike forhandlingsområder og grupper. Her vil det komme en forsmak allerede på onsdag når Statistisk sentralbyrå legger fram nasjonalregnskapstall for 2023, inkludert en beregning av årslønnsveksten. Vi har anslått at lønnsveksten ble 5,4 prosent. I så fall nok et år med reallønnsnedgang. Vel så interessant er TBUs tall for lønnsveksten for ulike grupper. Innen frontfaget er det ikke tradisjon for å kreve kompensasjon for lavere lønnsvekst enn andre grupper. I offentlig sektor er slike krav derimot vanlig, og YS har allerede kommet med utspill rundt dette. 

20. februar holder LO sitt representantskapsmøte. Da vil organisasjonen ganske sikkert kreve forbundsvise forhandlinger, og det er tradisjon for at LO får bestemme dette. Dessuten vil møtet formulere kravene i årets lønnsoppgjør, men de er vanligvis svært generelle, for eksempel krav om økt kjøpekraft. Fellesforbundet har allerede fremmet krav om økt kjøpekraft og krever at lønnstilleggene gis som kronetillegg og altså ikke prosentvis økning. Forbundet krever også særskilte tillegg for de lavest lønnede. Fellesforbundet krever dessuten en bred etter- og videreutdanningsreform. Dette har vært et tema i alle oppgjørene de siste åtte årene. 

Foreløpig ser det ut til at frontfagsoppgjøret starter 15. mars. Da har partene en uke på seg før påskeferien, og vi tror det blir brudd i forhandlingene før påsken. I så fall starter mekling i påskeuken, men det pågår normalt ikke mekling på fridagene. Hvis partene ikke blir enige, blir meklingen brutt like over påske. Da har partene fire dager på seg til å bli enige, ellers blir det streik. Det kan se ut til at denne avgjørelsen faller den 6. april. 

Japanske aksjer har steget markert i dag, etter at markedene var stengt i går. I USA endte S&P 500 ned med 0,1 prosent, mens det var en bred oppgang i europeiske markeder. I dag er mye av oppmerksomheten i markedene retter mot de amerikanske inflasjonstallene som legges fram kl. 14:30 norsk tid. I valutamarkedene styrket kronen seg videre i går og EURNOK har falt med 0,5 prosent det siste døgnet.