Australsk styringrente hevet med knapt flertall

Den australske styringsrenten ble som ventet økt for andre gang på rad i natt, til 4,1 prosent, men et betydelig mindretall stemte for å holde renten i ro. Sentralbanken «down under» fortsetter dermed snuoperasjonen etter de tre rentekuttene som ble levert i første halvår 2025. Årsaken til snuoperasjonen er at inflasjonen har bitt seg fast, samtidig som økonomien har utviklet seg bedre enn fryktet.

For første gang siden juli i fjor var beslutningen ikke enstemmig, men tatt med fem mot fire stemmer. Ifølge sentralbanksjefen var det enighet i styret om at renten bør videre opp framover, men de fire som stemte imot mente at timingen ved dette møtet ikke var ideell, gitt den store usikkerheten knyttet til varighet og økonomiske virkninger av krigen i Midtøsten. I pressemeldingen pekes det på «betydelig usikkerhet knyttet til utsiktene for innenlandsk økonomisk aktivitet og inflasjon, og til hvor restriktiv pengepolitikken faktisk er».

Norges Bank har møtt lignende utfordringer som Reserve Bank of Australia, noe Kyrre skrev om allerede i starten av februar, før inflasjonsoverraskelsene som bidro til et markert løft i renteforventningene her hjemme. Det er en klar risiko for at styringsrenten også kan bli løftet igjen i Norge. I markedene er det priset inn en oppgang på femten basispunkter på junimøtet, og en full renteheving innen september.

Med informasjonen vi har så langt mener vi likevel det er mest sannsynlig at Norges Bank ikke går over i rentehevingsmodus. Komiteen møtes neste uke for å beslutte både rentenivå og framtidsguiding. Vi tror den vil ende opp med å avblåse planen om ett til to rentekutt i løpet av 2026, og la renten bli liggende på dagens nivå – et nivå sentralbanken selv vurderer som innstrammende på økonomien. Komiteen vil nok legge vekt på at den vesentlig sterkere kronekursen kan gi verdifulle bidrag til inflasjonsbekjempelsen framover. Den importveide krona (I44) er i skrivende stund 4,5 prosent sterkere enn anslått i den pengepolitiske rapporten fra desember.

En viktig siste puslespillbrikke før rentemøteannonseringen er publiseringen av Norges Banks regionale nettverk torsdag, der bedrifter gir sine vurderinger av blant annet aktivitetsvekst, kapasitetsutnyttelse og ansettelsesplaner. Jo høyere kapasitetsutnyttelse, desto sterkere blir argumentene for at Norges Bank bør heve renten for å få bukt med den gjenstridige inflasjonen.

Det siste døgnet har vært preget av børsoppgang. I USA steg S&P 500 og Nasdaq med henholdsvis 1,0 og 1,2 prosent. Europeiske Stoxx 600 steg med 0,4 prosent, mens Oslo Børs leverte en oppgang på hele 1,1 prosent. Futuresindeksene peker imidlertid mot nedgang i dag. I rentemarkedene er endringene små, og renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid noteres i skrivende stund til 4,24 prosent. I valutamarkedet noteres EURUSD rett under 1,15. EURNOK og USDNOK noteres til 11,12 og 9,70 – henholdsvis to og fem øre lavere enn mandag morgen.

Prisen på et fat nordsjøolje (første kontrakt) noteres i øyeblikket på rundt 104 dollar fatet. President Trump uttrykker misnøye med manglende assistanse til å gjenåpne Hormuzstredet. Han har ellers bedt Kina om en måneds utsettelse på toppmøtet som skulle finne sted ved månedsskiftet, for å kunne være i Washington mens krigen mot Iran pågår. Det tolkes som et tegn på at heller ikke han forventer at konflikten vil være over med det første.