Lesetid
6 min lesetid
Publisert
30. mai 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 30. mai:
Avtale om å heve gjeldstaket i USA
Effekten dersom USA skulle ha misliggjort statsgjelden ville vært katastrofal.
Allerede torsdag kveld kom det positive signaler fra Washington, og lørdag kveld kom beskjeden om at president Joe Biden og lederen for republikanerne i Representantenes hus i Kongressen, Kevin McCarthy, har blitt enige om en avtale om å heve gjeldstaket i USA.
Avtalen innebærer å heve gjeldstaket så mye at man kommer seg forbi presidentvalget høsten 2024 før man trenger å heve det på nytt. Det er positivt; mange fryktet i forkant at man bare ville heve gjeldstaket litt, eller suspendere det i en periode, slik at man måtte gjennom en ny runde med forhandlinger allerede nå i høst. President Biden har gitt etter på noen områder, og offentlig forbruk utenom på forsvar vil ikke vokse i det hele tatt i budsjettåret 2024, og vil kunne øke med bare 1 % året etter, ifølge Financial Times. Moody’s Analytics har allerede regnet på de makroøkonomiske effektene av avtalen, altså av den finanspolitiske innstrammingen som avtalen innebærer, og kommet fram til at de ikke er spesielt store.
Men det er heller ikke de makroøkonomiske effektene av avtalen man har vært mest opptatt av. Avtalen er viktig fordi den mest sannsynlig vil forhindre at USA misligholder på statsgjelda si, som i så fall ville blitt første gang noensinne. Et mislighold i statsgjeld og effektene av det på finansmarkedene er dramatisk nok uansett hvilket land det handler om, men særlig når det gjelder land som har statsgjeld som er denominert i en av de store valutaene. Det erfarte man under eurokrisen, når man fryktet at Hellas skulle misligholde på sin statsgjeld. Effekten dersom USA skulle gjort det ville derimot vært katastrofale, på grunn av rollen amerikanske statsobligasjoner og den amerikanske dollaren har i verdens finansmarkeder i dag. Tilliten til disse ville fått seg en knekk, og konsekvensene av det på finansmarkedene, både på kort og lang sikt, ville nok rett og slett vært så store at de er vanskelige å se for seg.
Avtalen er riktignok ikke helt i boks helt enda, den må stemmes gjennom i Kongressen, først og fremst i Representantenes hus, der republikanerne har majoritet. Det skal etter planen skje i morgen, og det meste tyder på at avtalen vil bli stemt igjennom, til tross for motstand fra noen republikanere helt på høyresiden i partiet, fordi mange av de viktige, moderate representantene sier at de vil stemme for. Etter at avtalen er stemt gjennom i Representantenes hus skal den stemmes igjennom i Senatet, og det kan visstnok tak noen dager. Dermed er det ikke sikkert at avtalen er stemt igjennom til neste mandag (5. juni), datoen som finansminister Janet Yellen har sagt er den der USA går helt tom for penger.
Selv om avtalen ikke er helt på plass til det betyr det derimot ikke at USA vil misligholde på statsgjelda si. Finansdepartementet vil da mest sannsynlig prioritere å betale gjeldsforpliktelser, og heller sette andre offentlige utbetalinger, som lønn til statlige ansatte osv., på vent. Uansett tyder det meste nå på at avtalen vil være stemt igjennom ganske snart, så det vil ikke være snakk om mange dager at de må gjøre slike omprioriteringer.
De positive nyhetene fra Washington har allerede satt sitt preg på markedene; dollaren har styrket seg en god del i morgentimene i dag, og EURUSD har med det falt til 1.0682. USDNOK har steget (sterkere dollar mot kroner), til 11.1477. Amerikanske statsobligasjoner har og steget noe i verdi og renta på amerikanske statsobligasjoner med 10-års løpetid har falt så smått, til 3,76 % nå. Børsene i USA steg på fredag, etter at det allerede torsdag kveld kom positive signaler om en avtale, og «futures» antyder videre oppgang når børsene åpner senere i dag.
Av nøkkeltall som kommer i dag er kanskje BNP-tall fra Sverige noe av det viktigste, i hvert fall fra et skandinavisk ståsted. Vi venter, basert på de månedlige BNP-tallene som har blitt publisert for første kvartal, en oppgang på skarve 0,2 % kv/kv, etter fallet i fjerde kvartal i fjor på 0,5 %. Ettersom de månedlige tallene indikerer såpass svak vekst, og det noen ganger er betydelige revisjoner av den månedlige statistikken, er det en ikke-ubetydelig sjanse for at tallene som publiseres i dag også kan vise fall i aktiviteten, noe som i så fall vil innebære to kvartaler på rad med negativ vekst, og dermed en såkalt «teknisk resesjon» for svensk økonomi.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Helgens signaler om en politisk avtale vedrørende håndteringen av gjeldstaket ser ut til å ha styrket USD-kursen og bidratt til at futureskontraktene på de viktigste amerikanske indeksene i morgentimene i dag indikerer en åpning opp inntil 0.4 % ved start av ukens handel i USA i ettermiddag. I Asia har samtidig avkastningskravet på tiårige amerikanske statsobligasjoner kommet ned med 4 basispunkter side fredag ettermiddag i det norske markedet og ligger i øyeblikket på 3.76 %. Nikkei-indeksen i Japan bygger forsiktig videre på mandagens oppgang på 1 % og fortsetter i dag opp ytterligere 0.2 %. Drevet av blant annet helgens melding om negativ inntjeningsvekst for industrien pr. april fortsetter de viktigste kinesiske indeksene i dag ned inntil 1 %.
Med den umiddelbare usikkerheten forbundet med gjeldstaket i USA, tross gjenstående voteringer, nå muligens tilbakelagt kan investorene denne uken igjen rette oppmerksomheten mot risikoen knyttet til økonomisk vekst, inflasjon, renter og resesjon. Etter at vi senere i dag har fått temperaturmålinger for forbrukertilliten både i Sverige, Eurosonen og USA vil interessen flyttes over på onsdagens oppdatering av de kinesiske innkjøpssjefsindeksene og senere, i morgen kveld, på Feds situasjonsopptak av amerikansk økonomi i form av Beige Book. Torsdag legges ISM indeksen for industrien fram. Onsdag, torsdag og fredag kommer det i tillegg en strøm av månedlige oppdateringer fra det amerikanske arbeidsmarkedet.
Aktørene i oljemarkedet vil denne uken følge spesielt godt med på om det kommer ytterligere utspill og testballonger fra deltakerne i OPEC- og OPEC+-samarbeidet. I utgangspunktet har partnerne avtalt at neste møte om produksjons- og eksportvolumer vil bli avholdt førstkommende søndag. En sterkere USD-kurs gjør at Brent-prisen i morgentimene i dag har kommet ned med USD 0.59 pr. fat siden fredag ettermiddag og i øyeblikket ligger på USD 76.54 pr. fat. WTI har også falt gjennom helgen og ligger i øyeblikket på USD 72.28 pr. fat, hvilket er USD 0.54 pr. fat lavere enn ved stengetid i det norske markedet før langhelgen.
LPG-rederiet Avance Gas legger fram sine Q1-tall i dag og følger disse opp med en presentasjon kl. 14.00 i ettermiddag. I forbindelse med rapporten venter vi en omsetning på USD 62 mill., en EBITDA på USD 51 mill. og et utbytte på USD 0.46 pr. aksje, og ligger med disse estimatene høyere enn konsensus på nøkkeltallene. Fokus vil også være på rateutsiktene for selskapet inn i Q2, kontraktssituasjonen for dagens flåte og fremdriften på nybyggene planlagt levert i 2024. Hva ledelsen sier om den generelle flåteveksten i VLGC-markedet og hvilken takt de ser når det gjelder skrapingsaktiviteten vil også være av interesse. Kursen har kommet opp inn mot rapporten og den stengte fredag på NOK 85.30 pr. aksje. Vi har før eventuelle endringer på grunnlag av dagens gjennomgang en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 91 pr. aksje.
Frontline har også steget i forkant av at selskapet denne uken presenterer rapporten for Q1 og kursen endte fredag på NOK 164.64 pr. aksje. Her har vi Q1-estimater like i underkant av konsensus, men vår oppmerksomhet vil også her i første rekke være rettet mot signalene for Q2. Konsensus ser ut til å ha lagt til grunn en reduksjon i EBITDA fra Q1 til Q2, mens vi med utgangspunkt i vårt syn på rateutviklingen venter en økning. I kombinasjon med forventninger om en negativ samlet flåtevekst de neste årene, samt selskapets relativt moderne flåte og begrensede ytterligere finansielle forpliktelser, mener vi at det vil ligge til rette for attraktive utbytter gjennom de neste kvartalene. Vi har før eventuelle justeringer som følge av oppdateringen en kjøpsanbefaling på Frontline med et kursmål på NOK 226 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.