Både for lave og for høye renter?

Markedsprising som sannsynlighetsvektede mulige utfall. Mange ganger er det lett å tenke at utviklingen i markedet er et uttrykk for hva markedet tror kommer til å skje. Og mange ganger er det en helt plausibel tolkning. En kommentar fra Bloomberg-spaltist John Authers i forrige uke (link her for Bloomberg-abonnenter) ga imidlertid undertegnede en påminnelse om at det noen ganger er hensiktsmessig å tenke på markedsprisingen i mer statistiske termer. Nemlig på den måten at  markedsprisingen reflekterer forventningsverdien, som er summen av de sannsynlighetsvektede utfallene. I Bloomberg artikkelen brukes et eksempel der man trekker et av to kort nummerert med 1 og 2. Forventningsverdien vil være 1,5, som opplagt er et umulig utfall. Eksemplet til Authers er selvsagt satt på spissen, det finnes et utall mulige utfall for finansmarkedene fremover, men det er likevel lett å sette seg inn i tankemåten.

For lave renter for langvarig høy inflasjon, for høye om vi er på vei i resesjon. Både korte og lange renter har over tid steget i takt med at inflasjonen stadig overgikk alles forventninger og behovet for innstrammende pengepolitikk ble tydelig. Men så har vi kommet til det punktet hvor markedet stiller seg noen spørsmål, og hvor du nok får forskjellig svar avhengig av hvem du spør. Vil sentralbankenes varslede rentehevinger være nok til å få bukt med inflasjonen? Eller har det skjedd et strukturelt skifte i prisdannelsen i kjølvannet av flaskehalser og sterk etterspørsel som gir oss et høyere normalt nivå for inflasjonen? I så fall er det mye mulig at vi trenger vesentlig høyere renter, og at både korte og lange renter er altfor lave. Eller er det slik at farten ut av pandemien allerede er i ferd med å avta, at høyere priser og høyer renter allerede har gitt økonomiene banesår og at vi er på vei inn i en resesjon? I så fall burde sentralbankene slått kontra, og vi burde se lavere korte og lange renter.

Fed tror fortsatt på myk landing. Allerede i starten av rentehevingssykelen anerkjente sentralbanksjef Powell at det ville bli krevende å heve styringsrenten nok til å få inflasjonen ned uten å skape en resesjon i økonomien. Tidlig i forrige uke utdypet hans Fed-kollega Waller dette i en tale som har fått en del oppmerksomhet (link her). Talen går i møte argumentene om at, gitt de historiske sammenhengene, så vil Feds mål om å kjøle ned arbeidsmarkedet bidra til å redusere antallet ledige stillinger, at dette vil føre til en solid oppgang i ledigheten, som er noe vi sjelden ser uten at økonomien også havner i en resesjon. Waller hevder dagens situasjon er spesiell, og at vi gjerne kan se ledige stillinger falle betydelig uten at arbeidsledigheten nødvendigvis stiger betydelig. Så kan man alltids legge til at Waller tilhører den delen av komiteen som er i favør en nokså rask renteoppgang og at heller ikke Fed sitter på noen fasit. Uansett gir det oss en viktig pekepinn på at avveiningene Fed må gjøre mellom å bringe inflasjonen ned og oppnå maksimal sysselsetting kan bli vanskeligere om det skulle vise seg at arbeidsledigheten begynner å stige mer enn beregnet.

Sprikende rentedifferanser gir svakeste yen på 20 år. Mens det i flere deler av valutamarkedet har vært nokså moderate bevegelser den siste uken, er yenen et hederlig unntak. I takt med stigende USD-renter og Bank of Japans fortsatt svært ekspansive pengepolitikk, svekker den japanske yenen seg videre. Vi skal tilbake til 2002 for høyere nivåer i USDJPY enn det vi ser i dag.
Etter at de lange rentene steg mye over pinsehelgen, korrigerte rentene noe ned igjen i går og 10-års amerikansk swaprente falt om lag 5 basispunkter. Etter en svak børsdag i Europa, steg amerikanske aksjemarkeder med om lag 1 prosent. Selv om oljeprisen har steget noe siden i går morges, svekket kronen seg noe tidlig på dagen i går da risikosentimentet var litt svakt.

Det er ikke altfor mange nøkkeltall på agendaen i dag. Industriproduksjonen i Tyskland er ventet å hente seg noe inn igjen i april etter et kraftig fall i mars. Fallet skyldes både sviktende etterspørsel i kjølvannet av nedstengningene i Kina og mangel på innsatsvarer, særlig i bilindustrien. Her hjemme er industriproduksjonen ventet å falle marginalt etter bra vekst i april. Også her hjemme tynger både høyere priser og mangel på innsatsvarer produksjonen.