DNB Markets morgenrapport 5. august:
BoE sluttet seg i går til den overveldende majoriteten av sentralbanker som velger rentehopp større enn et kvart prosentpoeng.
For første gang siden 1995 ble den britiske styringsrenta hevet med et halvt prosentpoeng, et utfall som var forventet i markedene etter signaler på forhånd. Nå er den oppe i 1,75 prosent, og vi tror den skal videre opp mot 2,50 prosent i tiden som kommer.
Det er ikke usannsynlig at neste heving blir like stor. «Alle utfall er på bordet for september og de kommende rentemøtene», sa sentralbanksjef Bailey, og forsikret om at komiteen ville være på særlig på alerten med tanke på indikasjoner på mer langvarig inflasjonspress, og om nødvendig «handle kraftfullt». Sentralbankens beholdning av verdipapirer kan også komme til å krympe raskere framover. Komiteen er innstilt på å starte med salg av statsobligasjoner (i størrelsesorden 10 milliarder pund i kvartalet) etter møtet i september.
Sentralbanken legger ingenting imellom i beskrivelsen av tidene som de tror er i vente for britene. Inflasjonen, som i juni var på 9,4 prosent år/år, er ventet å stige til over 13 prosent mot slutten av året. Den er ventet å holde seg svært høy gjennom store deler av 2023, før den igjen faller ned mot målet på 2 prosent. Økonomien ventes å gå inn i en resesjon fra fjerde kvartal i år. Det anslås nedgang i BNP i fem kvartaler på rad, med til sammen 2,1 prosent.
Prognosene er dystre, men langt fra urealistiske, i lys av forverringen av den europeiske energikrisen i sommer. Russland kuttet i midten av juni kraftig i gasstilførselen via Nord Stream 1, til omtrent 20 prosent av kapasiteten. Gazprom skylder på vedlikeholdsproblemer, som ikke ser ut til å løse seg med det første. Onsdag sa Gazprom at vestlige sanksjoner har gjort leveringen av en turbin som er sentral for leveransene via Nord Stream 1 umulig. Den tyske forbundskansleren Olaf Scholz benekter at noe som helst som står i veien for at turbinen skal kunne transporteres til og installeres i Russland.
Resultatet er at både spot- og fremtidspriser har omtrent doblet seg siden Bank of Englands forrige møte i midten av juni, til nivåer nær de vi så ved starten av Russlands invasjon av Ukraina. Om ikke situasjonen bedrer seg betraktelig i løpet av måneden som kommer, ligger det an til at også ECB må legge fram prognoser med mye høyere inflasjon og vesentlig svakere vekst ved neste post i september. Om de følger BoEs eksempel, vil renta heves med nye 50 basispunkter.
I lys av den dystre energisituasjonen er det kanskje ikke så rart at de lange rentene i Europa falt betydelig gjennom gårsdagen. Rentene på norske, tyske, franske, italienske og spanske statsobligasjoner trakk ned mellom 7 til 9 basispunkter. Den tilsvarende amerikanske renta er på sin side bare 2 basispunkter lavere enn i går morges, på 2,68 prosent.
I dag stiger børsene i Asia, etter en blandet børsutvikling i Vesten i går. I USA stengte S&P 500 0,1 prosent lavere enn dagen før, mens teknologibørsen Nasdaq steg 0,4 prosent. Europeiske Stoxx 600 steg med 0,2 prosent, mens Oslo Børs falt 0,5 prosent. Det siste må sees i lys av at oljeprisen falt videre, trolig som følge av bekymringer om lavere etterspørselsvekst, med 2,5 prosent til 94,2 dollar fatet. Det preger også krona. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 9,97 og 9,74, henholdsvis elleve og fire øre høyere enn torsdag morgen. Det gjenspeiler at euroen har hentet seg inn mot dollar i løpet av det siste døgnet.
I dag står arbeidsmarkedsstatistikken fra USA øverst på agendaen for markedsaktørene. Det er forventet at veksten i antall jobber, som i juni var på 372 000, dempet seg til 250 000 i juli. Arbeidsledighetsraten er ventet å være stabil, på svært lave 3,6 prosent. Gårsdagens tall viste at antall nye søkere til ledighetstrygd fortsetter å sige oppover. Det var 260 000 søkere forrige uke, nesten 100 000 flere enn i mars i år, men taller er ennå lavt i historisk sammenheng og kan på ingen måte sies å gi noe signal om at USAs økonomi er inne i en resesjon her og nå.
Mens oljeprisfallet tynget energisektoren i det amerikanske aksjemarkedet i går, bidro arbeidsmarkedstall på linje med forventningene til å dempe rentene i forkant av dagens månedlige sysselsettingstall. Sammen med blandede selskapsrapporteringer gjorde dette at Dow stengte ned 0.3 %. S&P500 var ned 0.1 % og Nasdaq endte opp 0.4 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene falt tilbake på 80-98% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var i går ned 2.3 % til 21.4 punkter og i tillegg indikerer futureskontrakten på S&P500 i morgentimene en videre oppgang på 0.2 % når det amerikanske markedet åpner i ettermiddag. Tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger i skrivende stund på 2.68 %, hvilket er i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
Inn mot avslutningen av uken ser investorene i Asia i begrenset grad ut til å være bekymret for en potensiell negativ nyhetsstrøm gjennom helgen og mens de viktigste kinesiske indeksene stiger inntil 0.5 % er Nikkei i Japan kort før stengetid opp 0.8 %. Før markedene åpner på mandag vil vi ha fått de kinesiske handelsbalansetallene for juli. Både utviklingen i de overordnede tallene og spesielt i de underliggende tallene for råvarehandelen vil dermed kunne påvirke stemningen i markedene over helgen. I dag vil imidlertid interessen i første rekke være rettet mot de månedlige amerikanske sysselsettingstallene og hvilke signaler disse gir når det gjelder inflasjons-, rente- og resesjonsutsikter. Tallene legges fram kl. 14.30 norsk tid. Sysselsettingsveksten er ventet å ligge på 250k stillinger, ledigheten er ventet uendret fra juni på 3.6 % og timelønnsveksten er ventet å være ned fra 5.1 % år/år i juni til 4.9 % år/år i juli.
I oljemarkedet fortsatte WTI-prisen i USA i går ned med USD 2.41 pr. fat til USD 88.37 pr. fat og prisen holder seg før åpning i dag, på det som ser ut til å være økende bekymring for global etterspørselsutvikling, på USD 88.92 pr. fat. Brent ligger samtidig på USD 94.36 pr. fat, hvilket betyr at prisen er ned USD 0.89 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
Utfordringene har køet opp for Storytel og med en midlertidig ledelse på plass har selskapet i lys av våre forventninger om ytterligere finansieringsbehov i 2023, Spotifys satsing på en konkurrerende lydboktjeneste og trangere lommebøker hos forbrukerne lagt om strategien. Den oppdaterte målsettingen er at selskapets mer enn 700k lydbøker i nesten 30 markeder skal gi en vekst i strømmeinntektene på 30-34% og en EBITDA-margin på -3% til 0 % for hele 2022. Aksjen er ned mer enn 60 % siden inngangen på året, men med investorene i avventende modus har kursutviklingen også vært sidelengs siden Q1-rapporteringen i midten av mai. Vi mener at selskapet vil kunne gjenvinne tilliten i løpet av året og ser i tillegg mulighet for at reversering av den relativt høye shorthandelen i aksjen i en slik situasjon vil støtte kursutviklingen. Selskapet legger i dag fram Q2-tall og i denne forbindelse har vi estimert en omsetning på SEK 779 mill. og venter en justert EBITDA på SEK -16 mill. Kursen stengte i går på SEK 62.10 pr. aksje og vi har før eventuelle endringer på grunnlag av dagens rapport en kjøpsanbefaling med et kursmål på SEK 145 pr. aksje.
Höegh Autoliners rapporterer Q2-tall neste torsdag, mens Wallenius Wilhelmsen og Gram Car Carriers kommer med kvartalstall påfølgende uke. Oppdemmet global etterspørsel etter nye kjøretøy gjør kombinert med begrenset tilførsel av ny flåtekapasitet før 2024 at markedsbalansen etter vårt syn ser attraktiv ut fremover. Nybyggene vil når de kommer i stor utstrekning også ikke være mer enn tilstrekkelig til å erstatte eldre fartøy som bl.a. pga. kundenes krav til miljøvennlige fartøy må fases ut. For Höegh Autoliners venter vi en Q2-topplinje på USD 292 mill. og en EBITDA på USD 75 mill. EBITDA-estimatet er dermed rundt 4 % lavere enn konsensus. Differansen ser ut til å skyldes usikkerhet både når det gjelder til de løpende bunkerskostnadene og når det gjelder periodisering av inntekter knyttet til prisjusteringsklausuler i kontraktene. Höegh Autoliners stengte i går på NOK 34.80 pr. aksje og vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 51 pr. aksje.