Dette har ikke skjedd på 17 år

En lang periode med negative renter er dermed over. Renten ligger nå i intervallet 0,0-0,10 prosent. Som Ingvild skrev om i gårsdagens morgenrapport, lå det litt i kortene at det kunne bli en heving, spesielt etter at de sentrale lønnsforhandlingene ga en årslønnsvekst på nesten seks prosent. Dermed ser nok Bank of Japan for seg at prisveksten, som har vært seig å få i gang, ikke vil være kortlivet. 

Tross høyere styringsrente, yen svekket seg. Dette var nok som følge av at hevingen var ventet, samtidig som det ikke kom signaler om ytterligere innstramming. Selv om Bank of Japan nå vil gi slipp på rentekurvekontrollen, skal det fremdeles kjøpes statsobligasjoner. Utover nattens heving, er signalene at pengepolitikken vil være stimulerende fremover – og det ser ikke ut til at det blir ytterligere hevinger med det første. Dermed er ikke nattens heving sammenlignbar med det vi har fått av innstramming fra vestlige sentralbanker de siste årene. 

Her hjemme steg aktiviteten i fastlandsøkonomien i januar. SSB publiserte i går månedlige BNP-tall for januar, som viste en oppgang på 0,4 prosent i fastlands-BNP fra desember. Dette var litt høyere enn vårt anslag på 0,1 prosent m/m og vesentlig høyere enn Norges Banks anslag på -0,2 prosent m/m. Ved første øyekast er tallene dermed soleklart i favør av å heve rentebanen noe. Les gjerne Kyrres kommentar her.

Det kan imidlertid være noen viktige nyanser å ta med seg. Noe av oppgangen tilskrives sektorer med store svingninger i aktivitet, som elektrisitetsproduksjon. Om vi i stedet fokuserer på tremånedersveksten, er denne dessuten på 0,2 prosent, og viser et mer moderat bilde. Blant de underliggende komponentene viste tallene for januar at boliginvesteringene fortsatte å falle, det samme gjorde privat forbruk. Overordnet sett er med andre ord aktivitetsutviklingen ikke veldig sterk, og det er klare svakhetstegn i de rentefølsomme delene av økonomien. 

Om norsk økonomi beveger seg sideveis eller vokser moderat er ikke nødvendigvis avgjørende for om inflasjonskampen blir vunnet. Pål Sletten i SSB kommenterte tallene på en fin måte: «Sett i stort er det underliggende bildet at økonomien utvikler seg tilnærmet flatt, slik den har gjort det siste året.» Fravær av en markert nedkjøling støtter synet om at det ikke vil komme noen «nødkutt» fra Norges Bank med det første. Dermed reduseres sannsynligheten for kutt i juni etter gårsdagen tall. På den annen side er moderat aktivitet, kombinert med at inflasjonen er på vei ned, gode argumenter for å begynne på en ferd mot mer normale rentenivåer. Vår prognose om kutt i september står seg derfor ganske godt, selv om veksten var betydelig høyere enn Norges Banks prognoser i januar. All den tid Norges Bank på nåværende tidspunkt ikke vet når det vil være passende å sette ned renten, må vi nok belage oss på at signalene som kommer, vil være ganske rundhåndet. 

En ganske tynn nøkkeltallskalender mandag, fravær av store reaksjoner etter Bank of Japan, samt store begivenheter senere i uken, har gjort sitt til en forholdsvis rolig start på uken. Europeiske børser beveget seg marginalt ned mandag og de store amerikanske indeksene steg litt. Så langt er åpningen blandet i Asia. Krona har fortsatt å svekke seg mot euro, EURNOK handler i morgentimene på 11,62.