Er Trumps straffetoll bare et forhandlingskort?

Signalene om økt toll ga sterke markedseffekter. Eksempelvis styrket USD seg markert mot andre valutaer, og EURUSD ble handlet helt nede på 1,015 på det laveste natt til mandag. Det kan tolkes som at de fleste trodd toll-økningene ville bli iverksatt i dag, og at de ikke bare var et forhandlingskort Trump skulle bruke til å presse fram løsninger på ulovlig innvandring og narkotikainnførsel.

Gårsdagens avtaler med Mexico og Canada skapte tvil. President Trump ble enig med Mexicos president Claudia Sheinbaum og med Canadas statsminister Justin Trudeau i går om å utsette straffetollen en måned. Enigheten oppsto fordi de gikk med på å sende 10 000 soldater hver til grensen mot USA for å forsøke å stoppe strømmen av fentanyl og illegale immigranter. Løsningen indikerte at Trump er villig til å renonsere på straffetollen dersom han oppnår sine ønsker. Og at tollen brukes som et forhandlingskort for å oppnå andre formål enn de rent økonomiske.

De høye tollsatsene kunne kanskje tyde på det samme. Ved å gå høyt ut, med satser på 25 prosent mot Mexico og Canada, greide han i hvert fall å få en motpart til forhandlingsbordet. Det er uansett utfordrende å ha så høye satser mot enkelte land, siden insentivene til å sende varene via tredjeland øker.

Ingen enighet med Kina. Det ble derimot ingen avtale om utsettelse med Kina, og dermed trer 10 prosent økning i tollen i verk. Kina vil svare med å heve tollen med 15 prosent på en del amerikanske varer fra 10. februar. Det kom også indikasjoner i går om at Trump-administrasjonen vurderer å innføre 10 prosent toll mot EU. Og foreløpig er det bare snakk om utsettelse for Mexico og Canada. Vi holder derfor fast ved våre antakelser om at det kommer mer toll, og at dette vil øke den amerikanske inflasjonen vesentlig fremover.    

Sterkere dollar kan svekke de ønskede effektene. Sterkere USD betyr mindre inflasjonseffekter fra økt toll, men også negative effekter på amerikansk eksport. Dermed kan det bli vanskelig å få til en reduksjon av handelsunderskuddet, i den grad dette er målsettingen med å øke tollen. EURUSD handles nå rundt 1,03.

Aksjemarkedene reagerte først negativt. Mange selskaper, også i USA, vil kunne rammes både direkte og indirekte av høyere toll. Amerikanske børser hentet seg inn en god del i løpet av gårsdagen. Det skyldtes nyheten om enighet med Mexico. En overraskende sterk ISM-rapport for industrien (økte til 50,9) påvirket ikke aksjemarkedet nevneverdig. Futures-kontraktene tilsier moderat fall i USA og Europa i dag.

Effekten på rentene har foreløpig vært små. Det skyldes nok at effekter drar i hver sin retning. Økt inflasjon trekker i retning av høyere renter, mens økt usikkerhet og frykt for tilbakeslag i økonomien trekker i retning av lavere renter. Markedsprising av flere kutt fra Fed har ikke endret seg noe særlig siden toll-nyheten kom. Ti-års amerikansk statsrente trakk litt opp i går etter avtalen med Mexico, og ligger nå på 4,56 prosent. 

Seiglivet inflasjon i eurosonen. De foreløpige januar-tallene, som ble sluppet i går, viste at kjerneinflasjonen holdt seg uendret på 2,7 prosent. Dette var i tråd med vår prognose, men hakket høyere enn konsensus-anslaget. Det ser dermed ut til at det vil kunne bli vanskelig å få inflasjonen videre ned mot inflasjonsmålet. Det er prisveksten på tjenester som holder samlet inflasjon oppe. Dette vil neppe hindre ECB fra å levere flere rentekutt, men vi tror sentralbanken nøyer seg med to kutt til.