Bedre fra norsk økonomi

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor:

En rekke store prosjekter løftet oljeinvesteringene til et høyt nivå i fjor. Flere av prosjektene er imidlertid i ferd med å ferdigstilles, og vi forventet tidligere et markant omslag fra 2021 og fremover siden det neppe vil vedtas utbyggingsprosjekter store nok til å opprettholde aktivitetsnivået de nærmeste årene.

Det kraftige fallet i oljeprisen og utsiktene til vedvarende lavere oljeetterspørsel fikk oss til å tro at oljeinvesteringene ville se et betydelig fall allerede i år. Gårsdagens investeringstelling overrasket med høye anslag for investeringene i år på 180,3 milliarder, ned bare 5 milliarder siden forrige telling i februar.

Vi tror det er to årsaker til at investeringsnivået antas å holde seg i år. Trolig er investeringsbeslutningene tatt for lenge siden og prosessen gått for langt til at det kan stansens uten betydelige tap. Dessuten kan utsiktene til en tiltakspakke fra regjeringen bidra til å holde investeringene oppe. SSB mener det er grunn til å tro at oljeselskapene forventer godt 

Tydelig oppbremsing neste år

Anslått investeringsnivå for neste år er betydelig lavere, med 145,6 milliarder. Om utfallet skulle bli det samme, ville det vært en betydelig brems på veksten, men det skal legges til at tidlige anslag underestimerer systematisk de faktiske investeringene.

Selv om vi tar høyde for en «normalfeil», viser det en tydelig oppbremsing neste år. Likevel, fallet skyldes særlig forventninger til lavere leteaktivitet og feltutbygging. Siden tellingene ble tatt opp gjennom april og de første dagene i mai, en periode der utsiktene for oljemarkedet var vesentlig svakere enn i dag, tror vi at senere tellinger kan peke i retning av et noe mindre aktivitetsfall i 2021.

Krisene gir færre boliger på markedet, men treffer ikke prisene

Ser vi på utviklingen i boligprisene de siste månedene, er det liten tvil om at prisene har holdt seg overraskende godt oppe. I mai steg boligprisene med sesongjusterte 1,4 prosent fra april, og dermed har man allerede hentet inn så godt som hele prisfallet i mars og april. Dermed har oppgangen i antall ledige og permitterte i liten grad slått ut i boligmarkedet, noe vi i stor grad tilskriver en høy grad av inntektssikring og lavere boliglånsrenter.

Samtidig lider nok tallene av en viss utvalgsusikkerhet. Det var nesten 20 prosent færre boliger som ble lagt ut for salg sammenlignet med mai i fjor, og antallet usolgte boliger steg videre. Dermed kan det være at de mest kurante objektene er solgt og har oppnådd gode priser, mens vi har et lager med ikke fullt like kurante objekter som vil kunne dempe prisveksten fremover.

ECB tramper enda hardere på gassen

De ble som ventet. Og enda litt til. ECB økte verdipapirkjøpene under kriseprogrammet med 600 milliarder euro, til samlet 1350 milliarder og forlenget perioden for kjøpene til minst ut juni neste år. Dessuten vil beholdningen holdes uendret minst ut 2022 ved at tilbakebetalte lån reinvesteres i nye. På forhånd var det ventet en økning av verdipapirkjøpene til 1250 milliarder. Ekstraordinære tiltak til tross, sentralbanken ser for seg et kraftig fall på 8,7 prosent i BNP i år som nesten reverseres over de to neste årene.

Svakere etterspørsel ventes dessuten å veie tyngre på inflasjonen enn brutte verdikjeder og lavere produktivitet. Samlet inflasjon ventes å falle til 0,3 prosent i år og stige gradvis til 1,3 prosent i 2022. Trolig er det ikke tatt høyde for effektene av den tyske finanspolitiske pakken som ble offentliggjort sent på onsdag. Momskuttet i denne vil trolig trekke inflasjonen enda et knepp lavere på kort sikt.

Ballen ligger hos finanspolitikerne

ECB har strukket seg langt, overgått forventningene og med det gitt et tydelig signal om at ballen nå ligger hos finanspolitikerne. Dog, skulle statsrentene i noen medlemsland (les Italia) stige betydelig, må vi vente at ECB er klare til agere. Markedsreaksjonene var entydige. Italienske og spanske statsrenter falt og euroen styrket seg. Dermed handlet EURUSD over 1,1350 for første gang siden mars. Europeiske børser opplevde riktignok et lite fall i går, men så har det steget mye den siste tiden også.

20 prosent arbeidsledighet i USA?

Selv om gårsdagens ukentlige arbeidsmarkedstall fra USA viste færre førstegangssøkere til ledighetstrygd, falt ikke antallet som fortsatte å søke trygd slik tilfellet var uken før. Usikkerheten om tallene er stor for tiden, det er stort tidsetterslep på papirarbeidet i noen stater og det har vært noen metodiske problemer i tillegg. Det vil trolig påvirke dagens sysselsettingstall for mai. Vi tror sysselsettingen faller med 10 millioner og at ledigheten stiger til smått utrolige 20 prosent. Her hjemme tror vi at aktiviteten tok seg opp mot slutten av april, men at den svake starten på måneden innebærer at BNP for Fastlands-Norge falt 3 prosent, etter et fall på nesten 7 prosent i mars.