Bedre nøkkeltall støtter euroen

Det ble en ganske rolig start på uka i finansmarkedene i går, med relativt små bevegelser i de store markedene for både aksjer, renter og valuta. Børsene i USA og her hjemme endte dagen flatt (S&P500 -0,04%, Nasdaq +0,03%, Oslo Børs -0,04%), mens børsene i Europa steg så smått (Stoxx600 +0,47%). Markedsrentene tikket videre oppover både i USA og Europa, men bare med noen få basispunkter.

Dollaren svekket seg, og EURUSD steg dermed i løpet av dagen, til 1.0857 i skrivende stund. EURUSD har handlet rundt 1.0850 i hele år, til tross for at markedsrentene i USA har steget mer enn markedsrentene i eurosonen i denne perioden. En grunn til at euroen ikke har svekket seg mer mot dollaren i år kan være at nøkkeltallene fra eurosonen har begynt å bedre seg de siste månedene. Ifølge Citis overraskelsesindeks for makroøkonomiske nøkkeltall overrasker nøkkeltallene fra eurosonen nå positivt i like stor grad som nøkkeltallene fra USA, etter å ha overrasket negativt gjennom store deler av fjoråret.

I går kom det nok et sett med bedre enn ventede nøkkeltall fra eurosonen, i form av Sentix-indeksen, som måler investorsentiment, og tysk industriproduksjon. Sentix-indeksen er kanskje ikke så viktig i seg selv, men den er en svært god ledende indikator for den sammensatte PMI-indeksen for eurosonen. At Sentixen steg betydelig mer enn ventet i april antyder dermed at også den sammensatte PMI-en for eurosonen vil stige videre over 50-grensa (som skiller fallende og tiltakende aktivitet) denne måneden.

Tysk industriproduksjon steg også betydelig mer enn ventet i februar, med 2,1 % sammenlignet med januar (det var ventet en vekst på kun 0,5 %), og månedsveksten i januar ble også justert opp, til 1,3 %. Etter to måneder med oppgang er dermed samlet produksjon i tysk industri nå «bare» rundt 5 % under nivået fra februar 2023, da effektene av energikrisen virkelig satte inn og førte til kraftig fall i produksjonen.

Til sammenligning er samlet produksjon i industrien i Italia nå 2,6 % lavere enn for ett år siden, i Frankrike er den omtrent uendret, og Spania er det eneste av de store eurolandene som har sett oppgang i industriproduksjonen i denne perioden. Uansett er de siste tallene fra Tyskland oppløftende, og kanskje et tegn på at det verste er over selv for tysk industri. Det verste virker uansett å være over for eurosonen for denne gang, etter et år med stagnasjon, og det kan altså forklare at euroen holder stand mot dollaren, til tross for at markedet virker mer og mer sikre på at den europeiske sentralbanken (ECB) vil kutte rentene før Fed i USA.

Mens euroen får støtte fra bedre nøkkeltall virker stigende dollarrenter derimot å være en sentral forklaring bak svekkelsen av den norske krona gjennom mars. USDNOK har fulgt utviklingen i USD-NOK renteforskjeller tett de siste tre månedene. For en liten valuta som norske kroner kan også de psykologiske effektene av det som har skjedd den siste tiden være større enn det man kan lese av den faktiske utviklingen i renteforskjeller. De sterke nøkkeltallene fra USA har gjort at markedsaktørene i økende grad priser inn at rentene i USA skal forbli «higher for longer». I Europa har derimot sentralbankene allerede begynt å kutte rentene, og for rentefølsomme skandinaviske økonomier tenker nok mange at rentekuttene nærmer seg. Det gjør de jo også, i alle fall i Sverige. Selv om Ida Wolden Bache og Co i Norges Bank nok vil holde stand lenger enn kollegaene i Sverige før de begynne å kutte, har vi en tendens til å bli satt i samme bås som svenskene, i alle fall av aktørene i valutamarkedet.