Lesetid
6 min lesetid
Publisert
03. jan. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 3. januar:
Bedre stilt enn fryktet i fravær av russisk gass
Man er dermed bedre stilt enn fryktet for å håndtere vinteren i fravær av russisk gasstilførsel.
Eurosonens husholdninger og bedrifter kan glede seg over at gassprisene i går var innom de laveste nivåene siden starten på krigen i Ukraina, før de bikket litt opp igjen. En kombinasjon av unormalt varmt vær på senhøsten, sammen med betydelig nedgang i energiintensive bedrifters produksjon, har sammen med generelle energisparingstiltak gjort sitt til at slunkne gasslagre er fylt opp til randen. Man er dermed bedre stilt enn fryktet for å håndtere vinteren i fravær av russisk gasstilførsel. I starten av 2023 spiller værforholdene fortsatt på lag.
Utrullingen av stadig flere og mer omfattende støtteordninger bidrar også til å bremse de negative økonomiske effektene av energiknappheten. Analyseselskapet Brugel estimerer at Tyskland, eurosonens klart største økonomi, har satt av klart mest til slike ordninger: Et beløp tilsvarende 7 prosent av BNP. I desember 2022 betaler staten naturgassregningen for alle husholdninger, samt for små og mellomstore bedrifter. Det vil trolig bidra til at den målte tyske inflasjonen for måneden, som publiseres i ettermiddag, faller en god del. Konsensusanslaget er en nedgang på 1 prosentpoeng til 9 prosent år/år. På nyåret innfører Tyskland et pristak for både gass og strøm på opptil 80 prosent av det anslåtte forbruket.
ECBs harske førjulsbeskjed, om at rentene må mer opp enn markedene hadde priset inn, må sees i lys av nettopp dette. Den økonomiske nedturen vurderes til å bli såpass beskjeden i både styrke og varighet at den ikke i seg selv vil bidra tilstrekkelig til å tøyle den altfor høye prisveksten. Arbeidsledigheten er rekordlav, og i sentralbankens intervjuer med store bedrifter i slutten av september og starten av oktober kom det fram at lønnspresset bygger seg opp. Et stort flertall av bedriftene forventet lønnsøkninger på 4 prosent eller høyere (og i mange tilfeller betydelig høyere) i 2023. Selv anslår ECB at lønnsveksten kommer over 5 prosent. ECBs innskuddsrente, som nå er på 2 prosent, skal nok opp til 3,50 prosent og vel så det i tiden som kommer.
Globale råvarepriser vil trolig ta seg opp igjen i år, og bidra til å dempe inflasjonsnedgangen i alle vestlige land. Kinas nulltoleranse for covid-19 førte til en kraftig brems i økonomien i fjor, som bidro til å senke råvareprisene. Den dramatiske slutten på 2022, med en brå avvikling av smittetiltak og en tilhørende svært kraftig smittebølge, førte til i første omgang til et enda brattere fall i Kinas økonomi. PMI-indeksen for tjenestesektoren, som ble publisert på nyttårsaften, falt med hele 5,7 poeng til 39,4 i desember. Det er det laveste nivået siden februar 2020, da den første koronabølgen herjet i Kina. Industrisektoren er også rammet, men langt fra like hardt. Smittebølgen i Kina ser nå ut til å ha nådd toppen i enkelte byer, og når både tiltak og frykt har avtatt kan hverdagslivet igjen normaliseres. I 2023 vil nok Kinas økonomi, og dermed også landets råvareetterspørsel, hente seg markert inn igjen.
Børsutviklingen det siste døgnet ser ut til å være preget av den bedrede energisituasjonen i Europa og troen på at pilene igjen skal peke oppover i Kina. Kontinental-Europas Stoxx 600 steg med 1,0 prosent og Oslo Børs var opp 0,7 prosent, mens børsene i både USA og Storbritannia fortsatt var nyttårsstengte. I Kina, som også holdt stengt i går, startet det nye børsåret med et fall i dag, men CSI 300-indeksen hanket seg deretter opp igjen til litt over der de stengte på tampen av året.
At de lange rentene i Europa falt markert i går er ikke like lett å forklare. Kanskje var IMF-sjef Georgievas mye omtalte intervju med CBS, der hun sa at 1/3 av verdensøkonomien, og halvparten av EU, vil oppleve resesjon i 2023, en del av årsaken. Renta på norske og tyske statsobligasjoner med ti års løpetid er begge ned 13 basispunkter, til henholdsvis 2,44 og 3,10 prosent. Tilsvarende italienske renter falt med 15 basispunkter, til 4,56 prosent.
I dag har handelen av nordsjøolje startet opp igjen etter nyttårsstenging. Et fat koster i morgentimene 86,1 dollar. Vi tror prisen skal videre opp til et snitt på 105 dollar fatet i 2023, noe som vil bidra til å styrke krona gjennom året. Om ett års tid venter vi at EURNOK og USDNOK noteres rundt henholdsvis 10,20 og 8,87, ned fra dagens 10,51 og 9,86.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
I Japan holder aksjemarkedet i dag fortsatt stengt. Samtidig ser vi i morgentimene at futuresmarkedet indikerer en åpning opp 0.1 % for det amerikanske aksjemarkedet senere i ettermiddag. De viktigste kinesiske indeksene er så langt i dag opp inntil 1.5 % på tross av fortsatt uro for pandemiutviklingen og vekstutsiktene. I tillegg til at den globale runden med innkjøpssjefsindekser i ettermiddag fortsetter med oppdateringer fra UK og USA vil også tallene for tysk ledighet og KPI-utvikling gjennom desember kunne påvirke stemningen i markedene utover dagen. Delstatstall offentliggjøres fra kl. 10.00 norsk tid, mens samlet KPI-vekst for desember offentliggjøres kl. 14.00. Prisveksten for desember er ventet å ha ligget på 9 % år/år, ned fra en takt på 10 % for november.
I oljemarkedet ligger WTI og Brent i morgentimene i dag på henholdsvis USD 79.87 pr. fat og USD 85.47 pr. fat. Det innebærer at Brent-prisen er ned USD 0.53 pr. fat i forhold til ved stengetid på fredag. Amerikanske lagertall kommer denne uken med en dags forskyvning og den første private og midlertidige målingen kommer dermed i morgen, mens de offisielle tallene fra energimyndighetene publiseres på torsdag. I mellomtiden ser det ut til at prisene vil kunne bevege seg innenfor et intervall hvor nivået avhenger av hvordan markedsaktørene vektlegger været, forsyningssituasjonen i USA, etterspørselsutsiktene i Kina og betydningen av den reduserte russiske eksporten.
Norwegian vil torsdag morgen altså legge fram trafikktallene for desember. Går vi ett år tilbake ser vi at aksjen reagerte positivt på tallene for desember 2021, og dette til tross for at aksjen var opp sammenhengende de to foregående ukene og selv om ledelsen den gang også kommuniserte at bookingsituasjonen fremover på det tidspunktet var preget av omikronforårsakede pandemirestriksjoner. I samme tidsrom har kursen denne gang så langt beveget seg i motsatt retning og er ned med rundt 4 % i forkant av oppdateringen. Kursen stengte i går på NOK 7.72 pr. aksje. Mens pandemisituasjonen heldigvis ser ut til å dempes og i mindre grad forventes å ville påvirke etterspørselen fremover har det imidlertid dukket opp et nytt usikkerhetsmoment i form av utsikter for strammere økonomi både for bedrifter og husholdninger. I hvilken grad dette eventuelt er reflektert i bestillingene utover i 2023 vil dermed være noe av det vi vil se etter torsdag morgen. Vi har en kjøpsanbefaling på Norwegian med et kursmål på NOK 10 pr. aksje.
Selvaag Bolig rapporterte i går om et salg på 44 boliger i Q4, oppstart på 146 nye boliger og total sett 1253 boliger under bygging. I utgangspunktet ventet vi at både salg og oppstart ville ligge på 100 enheter og at selskapet ville melde om 1208 enheter under bygging. Flere påbegynte boliger enn ventet kom som en følge av at selskapet har redusert kravet til andel forhåndssalg i prosjektene før byggestart. Ved Q3-presentasjonen i midten av november meldte ledelsen at utfordringene med stigende byggekostnader var i ferd med å reverseres og at kostnadene var på vei ned igjen. Med forventninger om ytterligere reduksjoner blant annet i råvarekostnadene ville selskapet derfor ikke inngå nye byggekontrakter i løpet av Q4. Et spørsmål fremover blir imidlertid om ikke økte renter og svekket kjøpekraft i husholdningene vil gi en videre svekkelse i boligmarkedet og dermed mer enn oppveie for de forventede kostnadsreduksjonene. Selvaag Bolig stengte i går på NOK 32.20 pr. aksje og vi har her tatt anbefalingen ned fra Hold til Selg. Kursmål er redusert fra NOK 32 til NOK 25 pr. aksje. Kursmålet støttes av våre forventninger om utbyttet for 2022–2024 og en estimert direkteavkastning på 8-12% de to neste årene. For 2025 estimerer vi imidlertid at EPS vil komme ned under NOK 1.50 pr. aksje, og at aksjonærene samtidig vil få noe mer enn en halvering av utbyttet.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.