Bedre utsikter for industrien

Det var særlig industrien som leverte bedre enn ventet for alle landene, ettersom industrien i større grad har vært skjermet for nedstengninger. Særlig positivt var det at underindeksene for nye ordre og sysselsettingen i industrien hadde økt ytterligere fra februar. Det tyder på at industriaktiviteten ligger an til en bedring. Samtidig bidro også underindeksen for leveringstid til å trekke opp indeksen mer enn det kanskje skulle. Vanligvis vil lengre leveringstider trekke opp PMI ettersom det tyder på økt etterspørsel, men akkurat nå så virker det som en de lange leveringstidene skyldes enkelte flaskehalser i transportleddet – særlig for rutene som går fra Asia.

PMI-indeksene, som i prinsippet skal måle endringer fra forrige måned, har vært litt mer krevende å tolke gjennom pandemien. Et eksempel nå nylig fra USA, så falt både industri- og tjenesteytingsindeksene i februar til litt under 60, et nivå som skulle indikere nokså omfattende oppgang i sentiment og aktivitet fra måneden før – og det til tross for forstyrrelsene av kuldebølgen som rammet store deler av landet akkurat i februar. Den tolkningen stemmer ikke helt med andre indikatorer, i går fikk vi f.eks. statistikken på vareordre (durable goods) for februar, som heller falt m/m. Slikt sett virker det som retningen eller endringstakten for PMI indeksene også blir viktig å følge med på. For USA, så slippes den mer fulgte ISM-indeksen neste uke.

Indeksene for tjenesteyting hang nok noe mer igjen, og her var det tydelig variasjon mellom landene ettersom covid-19 restriksjonene er mer blandet. I USA og Storbritannia så økte PMI-indeksen for tjenesteyting godt over 50, mens dette var noe svakere for eurosonen. Vaksinasjonen har kommet lenger for USA og Storbritannia. Flere land i Europa er nå i sin tredje smittebølge, der nye nedstengninger står for tur ettersom intensivplassene igjen nærmer seg kapasitet. Mens Frankrike har satt Paris og enkelte regioner i en ny streng «lockdown», så har Merkel forlenget nedstengingen i Tyskland.

Oljeprisen får støtte av en midlertidig stans i Suez-kanalen. Etter det kraftige prisfallet på tirsdag, så har oljeprisen (Brent) økt til 63 dollar etter at det ble midlertidig stans i Suezkanalen. Dette vil også påvirke logistikken for annet maritimt transport som typisk passerer kanalen, herunder konteiner shipping, bulk og LNG. Heldigvis ser det ut til at skipet som har stanset trafikken vil løsnes snart.

Viktigere er det at oljekartellet OPEC+ møtes 1. april for å vurdere om de skal videreføre de kraftige kuttene og særlig interessant blir om Saudi-Arabia vil avvikle sine ensidige kutt på ~1 million fat per dag. En måte å tolke OPEC+ sin holdning er at de vil tømme overskuddslagrene raskt på kort tid. Men det er slettes ikke slik at amerikansk skiferolje er nede for telling. Dallas Fed publiserte i går sin kvartalsvise aktivitetssurvey for olje- og gass industrien, og den viser at sektoren fikk en kraftig aktivitetsinnhenting i 1. kvartal og at nye brønner er lønnsomme i Permian (Midland) ved en WTI pris på 46 dollar – altså godt under dagens nivåer (59 dollar WTI).

I Kina har markedsbevegelsene vært preget av nedsalg blant tek-selskap. Børsene i Kina har trukket seg tilbake ytterligere i dag. Det kommer samtidig som USAs ‘Holding Foreign Companies Accountable Act’ igangsettes av SEC. Denne loven ble vedtatt av omforente amerikanske senatorer tidligere i fjor. I prinsippet så betyr det at selskap som ikke overholder de amerikanske regnskapsreglene, herunder da at regulatoren får spesifikke innsyn, ikke lengre kan være listet på børsene i USA. Det skaper usikkerhet, men for selskapene så er konsekvensen trolig at de heller listes i Hongkong/Shanghai. 

I tillegg så har Kina vedtatt en rekke nye reguleringer på store teknologiselskap de siste månedene, som forenklet deles i to: det første går på å begrense monopolmakten og beskytte konsumenter/små leverandører, f.eks. at store plattform-selskap som knytter selgere til konsumenter ikke lengre kan kreve at små leverandører kun må være til stede på deres plattform. Det andre går på at fintech selskap som leverer lånetjenester også underlegges lignende kapitalkrav som banker. Slikt sett mener jeg at disse egentlig er nyttige endringer.