Bedret risikosentiment før ukeslutt

På den ene siden bidro positive utsikter til at Russland kan avhjelpe situasjonen i det europeiske gassmarkedet til at gassprisene kom ned igjen. Det skal være kommentarer fra Putin om å øke tilbudet som ligger bak optimismen. Utsikter til en bedring i energimarkedet kan ha bidratt til at mange av de europeiske børsene steg i går. Mange indekser var opp med over 1,5 prosent. Euro Stoxx 50 endte dagen opp 2,1 prosent. Åpningen i Asia har også vært positiv så langt.  

Senatet vedtok i går å heve gjeldstaket til USA frem til 3. desember. Dette innebærer at risikoen for mislighold er fjernet for de neste to månedene, noe markedsaktører syntes å sette pris på. Amerikanske børser steg, med Nasdaq, S&P500 og Dow Jones alle opp rundt 1 prosent. Renten på 10-årige amerikanske statsobligasjoner har også steget til 1,58 prosent, noe som kan følge av at det på marginen er færre som føler et behov for å sitte på sikre verdipapirer etter nyheten.

Oljeprisen har steget videre, og er i skrivende stund nesten oppe i 83 dollar fatet. Dette, i samspill med et godt risikosentiment, kan ha bidratt til at krona holder stand. EURNOK er nede i 9,92 og USDNOK nede i 8,60. 

Irland har gått med på å heve skattesatsen til 15 prosent. Mindre land, som Ungarn og Estland, har til gode å gå med på avtalen, som behøver full støtte av alle EUs 27 land. Endringen er et ledd i planene om å innføre en global minimumsskatt. Irlands lave skatter har lenge tiltrukket seg selskaper og kapital, noe som kan se ut til å bli en mindre positiv faktor for landet i fremtiden. 

Industriproduksjonen i Norge utviklet seg flatt i august. Det var likevel store forskjeller på næringsnivå, med blant annet fall for trelast- og trevareindustrien på grunn av manglende leveranser. På mange måter er dette et godt eksempel på at globale leveranseproblemer kan være med og ramme aktiviteten i norsk økonomi denne høsten, slik det også ble rapportert om i Norges Banks Regionale Nettverk for noen uker siden.

At globale verdikjeder har vært rammet av korona har vi visst lenge, men det har tatt noe tid før leveranseproblemene har dukket opp i tallene for norsk og svensk industri. Også i Sverige har bedriftene begynt å rapportere om manglende leveranser i det siste. Tidligere denne uken fikk vi i tillegg tall som viste at svenske industriordrene hadde falt med 2,4 prosent i august. Dermed er det flere faktorer som tyder på at det kan komme noe svakere bidrag fra industrisektoren i tiden fremover. Industrien har så langt bidratt med positive vekstimpulser over lengre tid, til tross for pandemien. 

I hvor stor grad det overordnede økonomiske oppsvinget fortsetter i Norge, får vi vite kl 08:00. Da kommer det månedlige BNP-tall for norsk økonomi. I juli ble veksten 0,4 prosent fra måneden før. Vekstprofilen gjennom mai, juni og juli har vært avtakende, og det blir sånn sett spennende å se om tallene for august fortsetter denne tendensen. Både våre og Norges Bank sine prognoser legger til grunn at veksten skal øke noe i august. Mye av dette er basert på en forventning om at forbruket skal normalisere seg. Der vi tidligere denne uken fikk tall som viste at svensk BNP falt med nesten 4 prosent i august, og hadde et underliggende fall i privat forbruk på 1,1 prosent, tyder DNBs kortdata på at forbruket har bidratt til aktivitetsvekst i norsk økonomi for august. Vårt anslag er at fastlands-BNP skal ha vokst med 0,6 prosent. 

Uken avsluttes også med viktige arbeidsmarkedstall fra USA. Sysselsetting utenom jordbruk, i tillegg til ledighetsrate, publiseres 14:30 norsk tid og vil garantert få oppmerksomhet. I august kom sysselsettingen inn på 235k, langt under konsensusforventningene på over 700k. Dette skapte noe uro rundt hvorvidt Fed ville konkludere med at arbeidsmarkedet var godt nok til at de kunne begynne nedtrapping av verdikjøp. Juli-tallene ble riktignok revidert kraftig opp, noe som fort kan skje august-tallene senere i dag. Vi forventer at sysselsettingen var 600k i september og at ledighetsraten faller til 5 prosent.