Behov for økte renter

IMF la frem konklusjonene fra sin årlige vurdering av norsk økonomi i går. IMF har merket seg at det var høy vekst i fjor, men at veksten blir lavere i år. Vurderingen er likevel at utsiktene er gunstige. IMF, som OECD dagen før, peker på at ytterligere pengepolitiske innstramminger må til for å få inflasjonen ned til målet på to prosent. IMF trakk frem at aktivitetsnivået i økonomien er høyt, med lav arbeidsledighet og at forbruket har holdt seg godt oppe til tross for renteøkningene. I en slik situasjon representerer økte inflasjonsforventninger, en svak krone, og en bred basert inflasjon en risiko for stabiliteten. Dette krever ytterligere innstrammingen, ifølge IMF.

Små forbedringer

Organisasjonen peker som vanlig på behovet for å bedre økonomiens virkemåte. Den anerkjenner en rekke tiltak som er gjort, men viser til at resultatene bare har gitt små forbedringer. Særlig trekker IMF frem det generøse systemet for sykepenger med mange mottakere, noe som svekker offentlige finanser og holder arbeidskraft borte fra et stramt arbeidsmarked.

Husholdningenes sparing

Husholdningenes sparing hentet seg langt på vei inn i første kvartal, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Tidligere viste inntektsregnskapet at husholdningenes sparing var negativ i fjerde kvartal, med en sparerate på -7,3 prosent. Husholdningens forbruk var dermed langt høyere enn inntektene mot slutten av fjoråret og at forbruket ble finansiert med å trekke på midler som var oppspart under pandemien. Det kunne peke mot at forbruket snart ville bremse kraftig opp.

Bilkjøp mot slutten av året

Gårdagens tall nyanserer dette noe. Spareraten i fjerde kvartal ble oppjustert til -4 prosent. For første kvartal ble den anslått til 4,5 prosent. Det tyder på at den lave sparingen i fjerde kvartal, og tilsvarende høye forbruket, ikke ga et godt uttrykk for den underliggende utviklingen. En viktig grunn til den lave spareraten mot slutten av fjoråret var husholdningenes høye bilkjøp i november og desember. I første kvartal ble bilkjøpene lave, noe som bidro til oppgangen i spareraten. Samlet sett har sparingen over de siste kvartalene vært lavere enn vanlig. Det er derfor fortsatt grunn til å tro at forbruksveksten vil bli svak fremover, men det er mindre sannsynlig med en brå oppbremsing.

Norske klimagassutslipp falt noe

Norges utslipp av klimagasser gikk ned med 0,5 prosent fra 2021 til 2022, til tross for en vekst i fastlands-BNP på 3,8 prosent. Siden 1990 har utslippene gått ned med 4,7 prosent. SSB har justert utslippstallene bakover i tid som følge av nye retningslinjer for hvordan ulike klimagasser skal sammenliknes. Denne justeringen har bidratt til at nedgangen i utslippene har blitt 0,5 prosentpoeng mindre.

Lang vei til klimamålene

Det er uansett svært langt igjen til målet om å kutte utslippene med 55 prosent fra 1990-nivå. Det er også slik at de enklest kuttene er foretatt. Kutt i utslipp av perfluorkarboner og svovelheksfluorid har gitt de største bidragene til samlede kutt siden 1990, men her er det ikke mer igjen å kutte. Utslipp av CO2 har økt betraktelig gjennom perioden, blant annet trukket opp av aktiviteten i petroleumssektoren.

BNP doblet med 4,7 prosent kutt

Selv om utslippskutt på 4,7 prosent fremstår som lite i forhold til målet, betyr det ikke at det ikke har vært gjort mye. Siden 1990 er BNP mer enn doblet. Det betyr at utslipp regnet per enhet BNP, utslippsintensiteten, er mer enn halvert. Fra 1990 til 2022 har befolkningen økt med 29 prosent. Det betyr at utslippene per person er kuttet med mer enn fjerdedel.

Amerikanske aksjer hentet seg inn

Amerikanske aksjemarkeder hentet seg inn i går med en vekst for S&P 500 på 0,6 prosent. Indeksen har dermed steget med 20 prosent fra bunnen i oktober i fjor. Lange amerikanske statsrenter trakk ned og reverserte delvis oppgangen dagen før. I dag tidlig handles 10-års amerikansk statsrenter rundt 3,73 prosent. I valutamarkedene har dollaren svekket seg med 0,6 prosent mot dollaren siden i går morges. Norske kroner er 0,3 prosent sterkere mot euro og 1 prosent sterkere mot dollar.

Veksling av kroner i utlandet

Norges Bank meldte i går at det den siste tiden har oppstått problemer med å få vekslet norske sedler i utlandet. Det kan henge sammen med at noen norske banker er blitt mer restriktive fra å kjøpe norske sedler fra utlandet, og noen utenlandske banker vil derfor heller ikke motta norske sedler. Dette gjelder også for svenske og danske sedler, og kan være en konsekvens av etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.