Beijing trekker bevisst ut tiden

Markedene klamrer seg til ethvert hint om tollforhandlinger: Kina holder fast ved kravet om at USA må fjerne straffetollen, men bekrefter samtidig at amerikanerne gjentatte ganger har bedt om dialog – og at disse henvendelsene «nå vurderes». Aksjefutures på Wall Street stiger på dette, selv om Beijing i praksis bare repeterer gamle talepunkter. Lange renter i USA steg, «tiåringen» er nå oppe i 4.21 prosent.

Jeg tror at Beijing nå bevisst trekker ut tiden: Ved å holde døren på gløtt, men kreve at Washington først fjerner straffetollene, forsøker Kina å presse USA til å «vise kortene» – altså å avsløre hvilke innrømmelser og konkrete tiltak amerikanerne faktisk er villige til å komme med. Som jeg beskrev i denne morgenrapporten, er det nemlig ikke lett å vite hvem det er som har Trumps øre, og hva Trump egentlig vil utrette.

Samtidig skjer det rokeringer i Washington: Nasjonal sikkerhetsrådgiver Mike Waltz og hans nestkommanderende Alex Wong går av, og utenriksminister Marco Rubio overtar begge rollene – en dobbeltposisjon vi ikke har sett siden Henry Kissinger. Rubio er ingen Kina-due (se bare hans rapport om Made-in-China-2025). Det kan tyde på at på det viktigste forholdet – den mellom Kina og USA – kan det bli lite endring å spore.

Eurosonens økonomi tok et steg opp i første kvartal: BNP økte 0,4 prosent fra kvartalet før – sterkere enn både våre og ECBs prognoser. Det kan tenkes at oppgangen skyldes oppgangen i vareeksporten, trolig fordi europeiske bedrifter fremskyndet leveranser til USA før tollbarrierene slår inn. Blikket rettes nå mot to spørsmål: (1) Vil husholdningenes høyere realinntekt faktisk omsettes i økt forbruk, eller velger de å holde igjen av frykt for økt usikkerhet? (2) Når kommer et bredt investerings­oppsving i gang i euro­landene? Dagens tall for eurosonens inflasjon er ventet til å vise uendret kjerneinflasjon på 2.4 prosent, noe som er fremdeles hakket over sentralbankens mål.

Amerikansk BNP falt uventet i Q1, men mye takket være oppgangen i import. Vi hadde forventet at oppbygging av varelagre i forkant av ‘Liberation Day’ ville gjøre at importen steg mye, men for meg var det litt overraskende at dette ikke var lett å finne igjen i en tilsvarende oppgang i lagertallene i nasjonalregnskapet. I stedet virket det som den underliggende etterspørselen holdt seg oppe, med fortsatt robust vekst i husholdningenes forbruk og en overraskende sterk vekst i investeringene. Det kan hende at det vil komme justeringer i tallene etter hvert, men hovedinntrykket mitt er at farten i amerikansk økonomi på vei inn til handelskrigen var god.

For Fed er den månedlige arbeidsmarkedsrapporten kanskje en av de viktigste nøkkeltallene for måneden. Etter en markant oppgang i sysselsettingen utenom landbruket i mars (228 tusen), venter vi en liten nedgang i april (175 tusen). Samtidig forventer vi at arbeidsledigheten holder seg uendret på lave 4.2 prosent. Dette tyder på fremdeles et ganske solid tempo i amerikansk økonomi. Gitt usikkerheten knyttet til Trumps toll, kan det imidlertid være nedside på våre anslag. Ukentlige søkere på ledighetstrygd har vært stigende, og mange små bedrifter, som ikke har et stort inventar å dra av, kan rammes hardt av tollen.

Her hjemme slippes tallene for den registrerte ledigheten straks. Etter å ha tendert svakt oppover i 2024, til dels på grunn av flere ukrainske flyktninger, virker denne effekten å ha avtatt. Samtidig har sysselsettingsveksten holdt seg god. Vi venter, som Norges Bank, at registrert arbeidsledighet holder seg rundt 2 prosent.