Lesetid
5 min lesetid
Publisert
13. mai 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 13. mai:
Beskjeden budsjettinnstramming
Og økt risiko for at rentene blir satt opp raskere enn Norges Bank har varslet.
Regjeringen la i går fram sitt forslag til revidering av statsbudsjettet der bruken av oljepenger går litt ned sammenliknet med bruken i fjor. Det innebærer en innstramming i budsjettet. Finansdepartementets modellberegninger viser imidlertid at effekten på økonomien er liten. Indikatoren for den finanspolitiske innstrammingen er marginalt mindre Norges Bank forventet i mars da den anslo at renten vil øke med 0,25 prosentpoeng hvert kvartal fremover. Siden mars har prisveksten økt, både hjemme og ute, og arbeidsledigheten har falt til et lavt nivå. Pengepolitikken får imidlertid ikke noe bidrag fra finanspolitikken til å håndtere den siste tids utvikling, og det er dermed en økt risiko for at rentene blir satt opp raskere enn Norges Bank har varslet.
Tidligere i år har regjeringen foreslått og fått vedtatt utgiftsøkninger på om lag 60 milliarder kroner. Dette er utgifter knyttet til håndtering av pandemien, strømstøtte, og forhold rundt krigen i Ukraina. Om lag halvparten av denne økningen finansieres gjennom økt bruke av oljepenger i forhold til det budsjettet som ble vedtatt før jul i fjor.
Den andre halvparten er nå foreslått dekket inn i budsjettet. Av disse om lag 30 milliardene skyldes en vesentlig del at anslagene for (de strukturelle) inntektene har økt, altså at en del av inndekkingen har skjedd uten at regjeringen aktivt har medvirket. Regjeringen viser likevel til at den har «… tatt aktive grep som har bedret budsjettet med 17½ mrd. kroner». 11,5 milliarder av dette kommer fra lavere overføringer til kommunene, siden kommunene ligger an til å få særlig høye skatteinntekter i år. Bistandsrammen er kuttet med 4 milliarder og andre utgifter er redusert med 2 milliarder. Kutt i utgiftene oppfattes ofte som smertefullt for politikere. At finansministeren hanker inn kommunale ekstrainntekter, var som forventet.
Den svenske inflasjonen har skutt i været. I april steg samlet inflasjon til 6,4 prosent regnet fra april i fjor. I mars var veksten 6,0 prosent. Justert for rentekostnader og energipriser, steg inflasjonen fra 4,1 % i mars til 4,5 prosent i april. I februar var Riksbanken lite bekymret for inflasjonen og anslo at styringsrenten ville forbli null til langt ut i 2024. Etter en kraftig oppgang i mars gjorde Riksbanken helomvending og satte renten opp på aprilmøtet. Den varslet samtidig at renten ville bli satt opp to til tre ganger til i år. Gårsdagens tall var tydelig høyere enn Riksbanken hadde anslått, og risikoen har økt for at renteoppgangen blir forsert. Den svenske kronen styrket seg litt mot euroen etter at inflasjonstallene ble kjent.
I dag legger SSB fram BNP-tall for mars, og dermed for første kvartal. Ifølge våre beregninger steg fastlands-BNP med 0,9 prosent fra februar til mars. Konsensusanslaget er som Norges Banks anslag: 0,8 prosent. Likevel ser det ut til at fastlands-BNP gikk ned i første kvartal. Det skyldes i hovedsak pandemitiltakene som ble satt inn rundt årsskiftet. Deler av februar og særlig mars har trolig vært preget av gjeninnhenting.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Når det gjelder inflasjonsutsiktene fant investorene i det amerikanske aksjemarkedet i går lite trøst i produsentprisindeksen for april. Sammen med noe mer vekst i antall førstegangssøkende på ledighetstrygd enn ventet tynget dette indeksene utover dagen. Gjentatte kommentarer fra sentralbankrepresentanter om størrelsen på kommende renteøkninger og blandede selskapsoppdateringer bidro imidlertid fram mot stengetid til å dempe nedgangen. Dow var ved stengetid ned 0.3 %, S&P500 var ned 0.1 % og Nasdaq endte opp 0.1 %. Samtidig ser vi at volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg til 115-130% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger i morgentimene på 2.88 %, opp 2 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Futures på S&P500 peker i morgentimene i dag mot en åpning opp 0.9 % senere i ettermiddag.
I Asia har markedene så langt i dag trukket oppover og Nikkei-indeksen ser ut til å avslutte uken med en oppgang på rundt 2.7 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig opp inntil 2.4 %. Mens det danske markedet er stengt får vi før åpning i dag oppdaterte tall for norsk BNP-vekst gjennom Q1 og handelsbalansen for april. På tross av et sterkt arbeidsmarked, stigende lønninger og en tilsynelatende solid økonomi i husholdningene har vi i markedet de siste dagene observert en gryende tvil knyttet til stemningen blant amerikanske forbrukere. Investorene vil i dag derfor også holde et øye med den første forbrukertillitsmålingen for mai. Tallene legges fram kl. 16.00 norsk tid og det er i utgangspunktet ventet en sentimentsindikator på 64 punkter.
Drevet av nyhetsstrømmen ut fra Kina, sanksjonsoppdateringene relatert til Russland og usikkerheten når det gjelder tilbudet av raffinerte produkter fortsetter volatiliteten i oljemarkedet. I går var WTI-prisen i USA opp med USD 1.06 pr. fat til USD 106.36 pr. fat og prisen ligger i morgentimene på USD 107.63 pr. fat. Brent-prisen ligger samtidig på USD 109.20 pr. fat og er med det opp USD 1.67 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
I dagens Q1-rapport fra Norwegian venter vi en omsetning på NOK 1.9 mrd., en justert EBITDAR på NOK -417 mill. og et netto resultat på NOK -599 mill. Inkludert i estimatene er da en gevinst på NOK 50 mill. i forbindelse med salget av slotts på Gatwick. Etter dette salget gjenstår en potensiell avtale med Boeing og innbetaling av midler fortsatt tilbakeholdt av kredittkortselskapene som to mulige kortsiktige triggere. Oppdateringer på disse to punktene er noe vi vil se etter ved dagens presentasjon. I tillegg venter vi at markedets oppmerksomhet vil være på booking- og prissituasjonen fremover, utviklingen i drivstoffprisene og de videre planene for å trappe opp kapasiteten. Før dagens rapport har vi en kjøpsanbefaling på Norwegian med et kursmål på NOK 13 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 10.62 pr. aksje.
Grieg Seafood og Lerøy Seafood følger i dag opp rapporteringen fra sjømatsektoren. Begge selskapene inngår i vår ukentlige portefølje med anbefalte aksjer. Grieg Seafood har allerede lagt fram tall som viser at omsetning i kvartalet kom inn på NOK 1.5 mrd. mot vårt estimat på NOK 1.4 mrd. og konsensus på NOK 1.3 mrd. Operasjonelt driftsresultat for perioden endte samtidig på NOK 453 mill. mot vårt estimat på NOK 479 mill. og konsensus på NOK 438 mill. Selskapet har en relativt lav kontraktsdekning på salget i forhold til andre aktører i sektoren og eventuelle endringer her vi være noe av det vi vil se etter i forbindelse med dagens gjennomgang. Grieg Seafood stengte i går på NOK 131.90 pr. aksje og før gjennomgangen har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 160 pr. aksje. Lerøy Seafood rapporterer i dag at omsetningen for Q1 endte på NOK 5.5 mrd. Her lå vi på forhånd inne med et estimat på NOK 5.6 mrd. mot konsensus på NOK 5.4 mrd. Operasjonelt driftsresultat for kvartalet var NOK 852 mill. mot vårt estimat på NOK 922 mill. og konsensus på NOK 943 mill. Kursen stengte i går på NOK 81.70 pr. aksje og før eventuelle endringer på grunnlag av dagens rapport har vi her en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 110 pr. aksje.