Bevegelser etter Fed-signaler

Selv om Fed på ingen måte har vært ute og signalisert rentehevinger, viste dot-chartet at komiteens medlemmer i større grad enn tidligere ser for seg at renten kan bli satt opp før. Dette har gitt oppgang i den kortere enden av rentekurven. Renten på 3-årig amerikanske stat har steget med nesten 15 basispunkter (bps) siden torsdag forrige uke (45 prosent økning). Samtidig har 10-åringen, som først steg 10 bps, siden falt 20 bps og er dermed om lag 10 bps lavere enn før møtet. Høyere renter i det korte bildet kan bety at markedet i større grad venter at Fed vil svare på inflasjonsrisikoen. En mulig forklaring på fallet i lange renter er at høyere renter i det korte bildet kan gi lavere risiko for høy og varig inflasjon, og samtidig trekke ned veksten på litt lenger sikt. Dollaren styrket seg markert mot slutten av forrige uke. Mot euro ligger kursen nå på 1,186, ned fra 1,20 i midten av forrige uke.

Krona har svekket seg ytterligere. En markert styrking etter Norges Bank-møtet uteble, trolig på grunn av at bevegelser i de større valutaene dominerer. EURNOK steg videre fredag og er oppe i 10,30. Oljeprisen har vært noe volatil de siste dagene. Mangel på enighet i forhandlinger i Iran skal være en av forklaringene på at den igjen har steget, og handler i øyeblikket på 74 dollar fatet.

DNBs kortdata viser at gjenåpningen har en god effekt på forbruket i norsk økonomi. Den seneste oppdateringen, som inneholder data for uken som endte 13 juni, viser at kundene dro kortet for 9 prosent mer enn samme uke i 2019. Selv om tallene kan hoppe litt fra uke til uke, er snittet for de siste tre ukene på 7 prosent, noe som tilsier at forbruket ligger på et godt nivå etter gjenåpningen. Innenfor underkategorier ser vi en svært tydelig innhenting for serveringsvirksomhet, samtidig som vareforbruket holder seg relativt høyt. Kategorien for reiser er fremdeles langt under nivået fra 2019, men har bedret seg gradvis.

Detaljomsetningen i Storbritannia falt med 1,4 prosent i mai. Dette kom etter to svært sterke måneder med vekst på henholdsvis 5,0 og 9,2 prosent i mars og april. Sammenlignet med nivået før pandemien brøt ut, var detaljomsetningen over 9 prosent høyere i mai.  Både nedstenging og gjenåpning har vært noe annerledes i Storbritannia enn i Norge, og den sterke veksten i mars og april må trolig tilskrives gjenåpningseffekter. Gjenåpning av en rekke tjenestetilbud tilsier at tjenesteforbruket vil øke fremover. Dette kan gi en forskyving vekk fra vareforbruk, og med et relativt høyt nivå på detaljomsetningen, var det kanskje ikke så rart at den falt tilbake noe i mai. Med utbrudd av deltaviruset og en pause i gjenåpningsprosessen, kan det hende veien mot normalisert forbruk har blitt noe lengre i Storbritannia.

Denne uken avholder Bank og England rentemøte. Et tema før møtet er inflasjon: Inflasjonen i britisk økonomi var på 2,1 prosent i mai, over målet på 2 prosent for første gang på nesten to år, opp fra 1,5 prosent i april. Med inflasjonsfrykt og høy takt i prisveksten i amerikansk økonomi, vil det nok være betimelig for Bank of England å spørre seg om også britisk økonomi kan være på vei inn i en slik situasjon. På fredag forrige uke ble Bank of Englands inflasjonssurvey for mai publisert. Resultatet av spørreundersøkelsen viser at inflasjonsforventningene i Storbritannia er mer moderate nå enn sist, med en median forventning om inflasjon neste tolv måneder på 2,4 prosent, ned fra 2,7 prosent i forrige undersøkelse fra februar. Det virker ikke som prispress bør være en akutt bekymring, men sentralbanken vil trolig komme med viktige signaler om sitt syn på utviklingen.

Det er ikke bare i Oslos bystyre det er politisk uro. Hos våre naboer i Sverige ser det ut til å kunne bli en aldri så liten regjeringskrise. Bakgrunnen for krisen er en utredning om hvorvidt man skal gå i retning av markedsprising på nybygde utleieboliger. Dette har ført til at Vänsterpartiet har trukket sin støtte til regjeringen. Senere i dag skal det stemmes i Riksdagen, og om et flertall følger Vänsterpartiet kan regjeringen felles. For å myke opp stemningen har statsminister Löfven fått i gang forhandlinger mellom leietakere og utbyggere, men det gjenstår å se om dette vil være nok til å forhindre regjeringskrise.