Biden jobber med ny, stor økonomisk pakke

Ikke lenge etter at president Biden har signert den store hjelpepakken («American Rescue Plan») på nesten 1900 mrd. dollar, jobber nå administrasjonen med en enda større pakke. Ifølge amerikansk presse (se f.eks. her) vil den kunne beløpe seg til intet mindre enn 3000 mrd. dollar. Detaljene er ikke bestemt ennå, men planen skal visstnok både inneholde satsing på infrastruktur (nesten 1000 mrd. til veier, broer, havner, jernbane og ladestasjoner), fornybar energi og en forlengelse av økningen i skattefradraget for barnefamilier. 

I motsetning til den vedtatte pakken, skal den nye finansieres (delvis) med skatteøkninger for næringslivet og personer med høy inntekt. Dette ble påpekt av finansminister Yellen i en høring i Kongressen i går. Skatteøkninger vil neppe kunne få støtte fra republikanerne, og det betyr at også den nye pakken må vedtas med «reconciliation», som kun krever simpelt flertall i Senatet. 

Det betyr også at den neppe vil bli vedtatt før i neste budsjettår som starter 1. oktober. Et alternativ som vurderes er å løfte ut infrastrukturbiten, for å forsøke å få den gjennom med støtte fra republikanerne.

Gårsdagens markedsutvikling var relativt negativ, i hvert fall for aksjer. Børsene viste nedgang både i Europa (unntatt i Tyskland der DAX holdet seg uendret), og i USA falt både S&P500, Dow og Nasdaq rundt 1 prosent. I Asia er det et enda større fall i dag, med japanske Topix ned 1,8 prosent. 10-års statsrente i USA fortsatte nedover og falt 11 basispunkter til 1,59 prosent. Kanskje fikk den litt drahjelp av sentralbanksjef Powell som i Kongressen påpekte at inflasjonseffektene fremover ikke vil være spesielt store eller varige. 

Dollaren har styrket seg litt mot euro og EURUSD handles rundt 1,185. Den litt sure stemningen i markedene og videre oljeprisfall (Brent ned fra 64,0 til 60,7 dollar fatet) har bidratt til at den norske kronen har svekket seg 7 øre mot euro det siste døgnet og EURNOK handles nå rundt 10,27.

De kom litt blandede nyheter på vaksinefronten i går. Produksjonen av J&J sin vaksine kan øke betydelig etter at en ny produsent fikk godkjenning i USA. Moderna skal være i gang med å utvikle en vaksine som skal virke både mot sesonginfluensa og covid-19. EU vil antakelig stramme til sine regler for eksport av vaksiner i dag. Her hjemme kom regjeringen med nye tiltak i går, som innebærer skjenkeforbud i hele landet og anbefaling om besøk av kun 2 personer av gangen.

Amerikansk salg av nye boliger falt markert i februar. Nedgangen som var på hele 18 prosent må ses i lys av to faktorer. For det første har kaldt vær rammet omsetningen, slik det også rammet bruktboligsalget og annen økonomisk aktivitet i USA i februar. For det andre, og viktigere, har den markerte oppgangen i lange renter bidratt til å dempe etterspørselen etter boliglån. 

Oppgangen i de lange rentene betyr både at det blir mindre refinansiering av eksisterende lån, men også at kostnadene ved å ta opp nye boliglån øker. I det siste har vi sett en klar nedgang i søkere av nye lån, og dette slår dermed gjennom i lavere omsetning av boliger. I dag kommer ordre for varige goder, som er ventet å stige videre fra et allerede svært høyt nivå.

Det britiske arbeidsmarkedet er fortsatt rammet av pandemien, men kanskje ikke like sterkt som man skulle tro. AKU-ledigheten falt overraskende til 5,0 prosent i januar, mens det var ventet en oppgang til 5,2 prosent. Permitteringstiltakene, som nå videreføres, har bidratt til å holde ledigheten nede. Fallet i sysselsettingen fra forrige tremånedersperiode ble 147 000, som også var klart mindre enn anslått på forhånd. 

Lønnsveksten har steget som følge av sammensetningseffekter (flertallet av dem som har mistet jobben har lav lønn), og årsveksten var i januar 4,8 prosent. I dag kommer britisk inflasjon for februar. Det er ventet at den samlede inflasjonen vil holde seg lav, på kun 0,8 prosent, men kjerneinflasjonen anslås uendret på 1,4 prosent.  

En rekke foreløpige PMI-er for mars vil bli publisert i dag, både i eurosonen, i Storbritannia og i USA. Det er imidlertid ikke ventet utslag av betydning denne måneden, verken for industrien eller for tjenesteytende næringer. I Eurosonen (og særlig i Tyskland) er det et stort sprik mellom næringene. Industrien er i sterk oppgang, mens tjenesteyting fortsetter å falle. I USA ligger begge indeksen nær 60, som indikerer solid oppgang, mens i Storbritannia er industriindeksen klart over 50, mens tjenesteyting ligger rundt 50.