Biden er nå klar favoritt i presidentvalget

Dette er morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Knut A. Magnussen: 

Det er spesielt interessant at Trump ser ut til å ha mistet en del støtte fra sine kjernevelgere. Hans «approval rating» har falt fra rundt 45 prosent i begynnelsen av april til rundt 40 prosent nå. Nedgangen har trolig sammenheng med økende misnøye til hvordan presidenten har håndtert koronakrisen.

Det er også verd å merke seg at Biden ser ut til å lede klart på målinger i de viktige vippestatene Michigan, Pennsylvania og Wisconsin. Vinner utfordreren de tre statene, som Trump gjorde i 2016, blir han mest sannsynlig også USAs 46. president. De som satser pengene sine på en av kandidatene har ifølge bettingselskapene også snudd klart i favør av Biden, etter at de helt fram til begynnelsen av juni hadde Trump som favoritt.

Selv om det er lenge til valget og mye kan skje i løpet av høsten, kan et skifte av president potensielt bli viktig for den økonomiske politikken.    

Mulig høyere selskapsskatt

Kongressvalget vil også bli viktig siden den innenlandske økonomiske politikken bestemmes av Kongressen og presidenten i fellesskap. I inneværende periode har det republikanske partiet flertall i Senatet, mens demokratene har flertallet i Huset. 35 av setene i Senatet er på valg denne gang, og republikanerne holder 23 av dem. Det ser ut til at demokratene har medvind også i senatsvalget og partiet han flere kandidater som kan bli valgt inn.

Men, her er målingene enda mer usikre enn for presidentvalget, og det ligger uansett an til et jevnt utfall. Dersom demokratene skulle greie å ta over flertallet i Senatet, og beholde sitt relativt solide flertall i Huset, bli det lettere for Biden å få gjennomført sin økonomiske politikk, f.eks. å øke skattene for næringslivet fra 21 til 28 prosent. Høyere selskapsskatt blir neppe godt mottatt på Wall Street. 

Fortsatt hardkjør mot Kina 

Handelspolitikken styres (som utenrikspolitikken) i mye større grad av presidenten på egen hånd. Biden har ikke gitt noen klare signaler om hvordan han vil håndtere handelskrigen mot Kina, men det er neppe grunn til å vente noen markert omlegging om han skulle bli valgt. Demokratene er kjent for å være mer proteksjonistiske enn republikanerne, og har langt på vei støttet Trumps angrep mot Kinas i handelspolitikken.

Mye tyder på at Trump vil fortsette å kjøre hardt på overfor Kina fram mot valget, og Biden har lite å vinne på å ta avstand for Trumps politikk på dette området. Om han skulle bli president, kan det likevel tenkes at Biden vil gjennomføre politikken på en mer tradisjonell måte overfor Kina, med færre overraskende utspill enn det Trump har levert.     

Kraftig oppbremsing av forbruk 

I går ble juni-utgaven av den økonomiske tillitsindeksen (ESI) for eurosonen publisert. Oppgangen fra mai var mindre enn ventet, kun til 75,7, og betyr at indeksen kun har hentet inn rundt en fjerdedel av det kraftige fallet i mars og april, som sendte indeksen ned til 64,5 – på linje med bunnen under finanskrisen. Indeksen for varehandelen steg mest, fulgt av tjenesteyting. Likevel er det indeksen for tjenesteyting som fortsatt ligger klart lengst under det langsiktige gjennomsnittet. Det er ikke så overraskende siden nettopp denne sektoren ble hardest rammet av nedstengningene i mange land. Forbrukertilliten tok seg også opp, men peker i retning av en kraftig oppbremsing av det faktiske forbruket i andre kvartal.       

Brexit: Den virkelige harde nøtten 

Samtalene mellom Storbritannia og EU om en handelsavtale (og andre avtaler) i etter kant av Brexit ble startet opp igjen i går. Dersom man ikke kommer til enighet før utgangen av oktober, kan det bety at handel må reguleres av WTO-reglene fra kommende årsskifte, da overgangsavtalen går ut. Det synes form om konkurransepolitikken er den virkelig harde nøtten som må knekkes for å komme videre i forhandlingene.

Britene ønsker å være fristilt fra EUs regler både når det gjelder beskyttelse av data, regulering av finansielle tjenester, og statsstøtte til næringslivet. Det synes vanskelig å enes på dette området, og uten tilnærming her kan det bety at man ender opp med WTO-regler og dermed en klar oppgang i tollsatsene fra årsskiftet.  

737 MAX på vingene igjen 

Etter at de globale børsene falt markert på fredag, tok aksjemarkedene seg opp igjen i går. I USA ble børsene blant annet løftet av at Boeing får starte test-flyginger av 737 MAX-flyene sine, samt av oppløftende tall fra boligmarkedet. Den kraftige smitteøkningen i USA har så langt ikke påvirket finansmarkedene i særlig grad. I Asia er det oppgang i dag, bl.a. som følge av en viss bedring av de kinesiske PMI-indeksen som kom i natt. Kina vedtok for øvrig den omstridte nye sikkerhetsloven for Hongkong i natt. Detaljene i loven er ennå ikke kjent, men den vil trolig bli gjenstand for nye protester i Hongkong og motstand internasjonalt.