DNB Markets morgenrapport 14. januar:

Biden vil annonsere ny, stor støttepakke

Ifølge CNN vil påtroppende president Biden i dag annonsere en ny stor støttepakke.

PÅTROPPENDE: Om noen dager tar Joe Biden over makten i USA. Foto: NTB scanpix
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 14. jan 2021
Artikkelen er flere år gammel

Størrelsen skal være rundt 2000 mrd. USD, og kommer på toppen av den nylig vedtatte pakken på 900 mrd. USD. De nye stimulansene er ventet å inkludere store overføringer til husholdningene og til lokale myndigheter. I så fall betyr det nye, sterke stimulanser til økonomien, som vil skyte fart utover året, gitt at smitten avtar og vaksineringen fortsetter. 

Politikerne i Representantenes hus, inkludert 10 fra det republikanske partiet, vedtok i går å stille president Trump for riksrett. Det er Senatet som eventuelt skal dømme han, noe som krever at 67 av senatorene stemmer for. Avgjørelsen kommer sannsynligvis etter at Biden er innsatt som president. 

Aksjemarkedene i USA og Europa trakk litt opp i går, og det samme har skjedd i Asia i dag. Lange renter falt i USA i går etter god etterspørsel i en 30-års auksjon, men nedgangen stoppet da nyheten om Bidens nye pakke kom. Oljeprisen har falt litt og Brent handles rundt 56 dollar fatet. Kronen holder stand og EURNOK handles i dag så vidt under 10,30.

Strengere krav

Tremåneders Nibor ble i går notert til 0,53 prosent og har dermed steget med 6 basispunkter på to dager. Også i november steg 3m Nibor til over 0,50 prosent. Den gang skyldtes oppgangen svært lav likviditet i banksystemet. Nå er bildet litt mer sammensatt. Prognosene for likviditetsutviklingen peker mot store svingninger fremover og perioder med svært lav likviditet. Noe av dette skyldes tidligere lange F-lån som forfaller. 

Norges Bank har så langt ikke gitt signaler om disse forfallene skal møtes med nye, korte eller lange F-lån. Fra februar vil strengere krav nærmest halvere mengden verdipapirer som bankene kan stille som sikkerhet for F-lån. Dette vil bidra til å øke etterspørselen etter kroner i swap-markedene og presse renten opp. Både i november og nå er det først og fremst innenlandske forhold som har løftet Nibor. Siden Norges Bank ønsker å stimulere økonomien med lav rente, virker det pussig at det ikke har blitt satt i verk tiltak for å dempe påslagene i pengemarkedet. Annonsering av lange F-lån med lavere rente kan være et slikt tiltak. 

Egenfinansiert valutareserve

Riksbanken meldte i går at sentralbanken vil gå over til egenfinansiert valutareserve. Den bygges opp ved at man fra februar 2021 til desember 2023 vil kjøpe utenlandsk valuta i markedet. Kjøpene vil bli fordelt jevnt utover i tid, og betales med rundt 5 mrd. SEK per måned. I tillegg tilbakebetales eksisterende valutalån ved forfall. Ifølge Riksbanken er ikke denne omleggingen begrunnet i pengepolitikken. Siden kjøpene vil bli fordelt over tre år, er beløpene så små at de neppe vil påvirke kursen på SEK i nevneverdig grad. Kjøpene skal ifølge Riksbanken tilpasses markedssituasjonen for nettopp å minimere kursutslagene. Denne endringen påvirker derfor ikke vårt syn på utviklingen i SEK fremover.    

Amerikansk inflasjon økte

Amerikansk inflasjon økte en del i desember, men det var i tråd med forventningene på forhånd. Samlet inflasjon steg med 0,4 prosent fra november, og dermed kom årstakten opp fra 1,2 prosent til 1,4 prosent. Inflasjonen ble løftet av drivstoffprisene som steg med 8,4 prosent. Kjerneinflasjonen holdt seg uendret på 1,6 prosent, og ligger dermed fortsatt godt sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent. Selv om inflasjonen er lav nå, er det mye som tyder på at såkalte base-effekter vil løfte den til godt over inflasjonsmålet utover våren. I går kom Beige Book, som viste at aktiviteten i amerikansk økonomi har økt moderat siden forrige rapport. Noen få distrikter har likevel opplevd stagnasjon og andre nedgang. Servicenæringene sliter som følge av pandemien, mens industrien utvikler seg sterkt. Rapporten peker ikke i retning av noe behov for justeringer av pengepolitikken på det kommende rentemøtet om to uker.   

Eursonen overrasket

Industriproduksjonen i eurosonen overrasket markert på oppsiden i november. Produksjonen steg med 2,5 prosent. Grunnen var at produksjonen i Irland økte med hele 52,8 prosent. Tysk produksjon økte med 0,8 prosent, mens det var nedgang i de andre store landene. Selv om man må ta den uventet sterke oppgangen med en stor klype salt, ligger produksjonsnivået nå kun 0,6 prosent lavere enn i november 2019. Industrien er i stor grad skjermet fra de nye nedstengningene og vil derfor neppe bli særlig svekket i de kommende månedene. I dag kommer referatet fra ECBs rentemøte i desember. Det er sjelden det kommer banebrytende nyheter i dette referatet, men muligens kan det denne gangen komme informasjon av større interesse enn normalt.