DNB Markets morgenrapport 6. april:
Onsdag i påskeuka la president Biden fram første del av sin økonomiske satsning: «The American Jobs Plan».
Onsdag i påskeuka la president Biden fram første del av sin økonomiske satsing: «The American Jobs Plan». Dette er i bunn og grunn en infrastrukturpakke med ambisjon om å styrke arbeidsmarkedet. Pakken vies til tradisjonelle områder som å bygge broer, men også til infrastruktur bredere forstått (f.eks. fagforeninger og omsorgssektoren). Planen bruker infrastruktur som et verktøy for å redusere klimautslipp og bidra til en vridning mot fremtidsrettede sektorer. Foreløpig foreslår Biden å bruke 2300 milliarder dollar over 8 år, men finansieres over 15 år via skatter. Den står foran lange forhandlingsrunder før hele eller deler av den kan stemmes over.
Den forrige pakken til Biden, «American Rescue Package», var rettet mot den umiddelbare økonomiske gjeninnhentingen som nå er kommet ordentlig i gang. Forrige uke viste for eksempel den månedlige ADP sysselsettingsrapporten at arbeidsmarkedet begynner å bedre seg. I mars falt ledighetsraten med 0,2 prosentpoeng til 6,0 % og antall lønnstakere økte med 916 tusen. Tallene viser at amerikansk økonomi er i rask bedring, men fortsatt langt svakere enn før krisen. Arbeidsmarkedet ventes å bedre seg ytterligere gjennom andre kvartal. Andre tall, som ISM-indeksen for industri viser tilsvarende gode takter: i mars steg ISM-indeksen til 64,7, som er det høyeste nivået siden 1980-tallet og indikerer sterk vekst i sektoren.
Den økonomiske effekten av infrastrukturpakken vil sannsynligvis være av mer langsiktig karakter. Infrastruktursatsingen kan bidra til å opprettholde oppgangskonjunkturen til USA de kommende årene. En amerikansk infrastruktursatsing er også på høy tid. USA har lenge underinvestert innenfor dette området, noe som har ført til betydelig etterslep. Bidens pakke er et steg i retning for å tette dette gapet, og vil bidra til å holde vekstpotensialet oppe. På lang sikt er sannsynligvis veksteffekten positiv, men i de neste par årene er nettoeffekten avhengig av hvordan finansieringsmåten, primært økt selskapsskatt, vil påvirke investeringsnivået.
Hovedmålet til Biden-administrasjonen er å oppnå jevnere fordelt økonomisk vekst («inkluderende vekst»). Det innebærer både å skape flere arbeidsplasser og å bedre særlig middelklassens konkurransekraft. EPI estimerte i oktober at sammenlignbare investeringsnivå ville skape minst 6,9 millioner arbeidsplasser på fire år. Biden sier at pakken kan bidra til å skape opp mot 19 millioner jobber det neste tiåret. Det foreslås også å vedta «Protecting the Right to Organize Act» som en del av pakken, noe som kan bidra til å øke lønnsnivået ved særlig å styrke posisjonen til fagforeningene.
Det er imidlertid høyst usikkert om pakken faktisk blir vedtatt. Biden legger opp til at den skal finansieres over 15 år via skatteøkninger, i hovedsak pålagt bedrifter. Flere republikanere har uttrykt misnøye med finansieringsmodellen. Noen mener det vil redusere konkurranseevnen og gjøre USA mindre attraktivt for bedrifter. Her er det verdt å merke seg at finansminister Yellen i går oppfordret til internasjonal koordinering rundt skatter på internasjonale selskaper. Blant demokratene er det imidlertid flere som mener at pakken ikke gjør nok for å styrke økonomien. Biden har riktignok momentum på sin side: det han har oppnådd så langt har vært svært populært blant både demokratiske og republikanske velgere. Denne kampen er langt fra over, og kommer til å dominere amerikansk politikk i månedsvis fremover.
I Europa har markedene for det meste vært stengt siden fredag. De største børsene ventes å åpne høyere i dag. I USA steg aksjemarkedet i går, med flere børser nær rekordnivåer etter sterke nøkkeltall ble publisert. De ventes å åpne litt lavere i dag. Den amerikanske tiåringen beveget seg ganske flatt i går, men har falt i løpet av natta. Asiatiske børser har vært blandede gjennom natta. Oljeprisen falt i går, mye grunnet usikkerhet rundt etterspørselen fremover.
Denne uka publiseres det PMI-er for tjenesteyting. Tallene for USA ble publisert i går, og viser fremdeles sterk vekst med en historisk høy ISM tjenesteindeks (63,7). Nattens kinesiske tjeneste PMI overrasket også på oppsiden med sterke 54,3. De europeiske PMI-ene kommer til uka. Også verdt å merke seg at norske boligpriser publiseres på torsdag og inflasjon fredag.
Bedre nøkkeltall enn ventet både fra arbeidsmarkedet og når det gjelder ISM indeksene har sammen med en forholdsvis rolig reaksjon i rentemarkedet og positive respons på selskapsnyheter fra blant annet Tesla og Alphabet gitt et løft i det amerikanske aksjemarkedet gjennom påskedagene. Dow fortsatte i går opp 1.1 %, S&P500 sluttet opp 1.4 % og Nasdaq stengte opp 1.7 %. Volumet på de tre hovedindeksene holdt seg nede på 68-86% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen steg i går med 3.3 % til 17.9 punkter, og ligger rundt 2%-poeng lavere enn da det norske markedet stengte forrige onsdag. Renten på den amerikanske tiåringen er før åpning i dag på 1.69 %, ned 3 basispunkter fra nivået ved stengetid i det norske markedet på onsdag.
Likviditet har sammen med den kommende selskapsrapporteringen igjen blitt et usikkerhetsmoment i det kinesiske markedet og etter solide innkjøpssjefsindekser de siste dagene og signaler fra sentralbanken PBOC om at de skal ønske å stramme inn på kredittveksten trekker de viktigste lokalene indeksene i dag ned med inntil 0.6 %. Markedet i Hongkong er stengt, mens Nikkei i Japan med en styrket Yen mot USD er ned med 1.1 %. I de nordiske markedene får vi i dag innkjøpssjefsindekser fra Sverige, Norge og Danmark. Fra EU kommer det i tillegg oppdaterte arbeidsmarkedstall for februar. Investorene vil denne uken også følge med på signaler om globale vekstforventninger og eventuelle -tiltak fra møtet mellom Verdensbanken og IMF. Et stadig mer uoversiktlig og fragmentert bilde når det gjelder vaksinefremdrift, gjenåpninger og nedstenginger vil også kunne prege markedene denne uken. I løpet av uken kan vi i tillegg vente at forventningene til Q1-rapporteringen vil få økende oppmerksomhet.
I oljemarkedet innledet WTI-prisen i går uken med en nedgang på USD 2.72 pr. fat til USD 58.73 pr. fat. WTI-prisen ligger i morgentimene i dag på USD 59.09 pr. fat, mens Brent samtidig ligger på USD 62.52 pr. fat. Det innebærer at WTI er ned USD 1.28 pr. fat siden stengetid i det norske markedet på onsdag, mens Brent-prisen i samme periode er ned USD 1.46 pr. fat. Både OPEC-møtet forrige uke og mulighetene for en politisk tilnærming mellom USA og Iran har bidratt til å legge noe press på prisene over langhelgen.
Det var før påske usikkerhet rundt om Kahoot like etter månedsskiftet, som tidligere, ville komme med en første oppdatering av utviklingen i det tilbakelagte kvartalet. Eller om de eventuelt ville utsette dette til fremleggelsen av kvartalsrapporten i begynnelsen av mai. Selskapet annonserte onsdag at de vil komme med en oppdatering i morgen tidlig og stengte kursen opp 2.9 % på NOK 95.80 pr. aksje og var dermed ned like over 7 % for uken. Vi venter at selskapet i morgen vil melde at de gjennom Q1 har fakturert for USD 19.5 mill. Videre venter vi at ARR (årlige avtaleinntekter) vil være kommet opp i USD 70.6 mill., opp fra rundt USD 60 mill. ved utgangen av 2020. Den siste tidens kursutvikling reflekterer etter vårt syn at forventningene i markedet har kommet ned og vi venter at tall på linje med våre estimater vil kunne være tilstrekkelig til å gi en positiv reaksjon i verdsettelsen. Vi har en kjøpsanbefaling på Kahoot med et kursmål på NOK 150 pr. aksje.