Biden vil bygge, hva blir renteutslaget?

President Biden stilte i går til en pressekonferanse, for første gang siden innsettelsen. Ikke så rart at det har drøyd, kanskje – Biden har tross alt ikke ligget på latsiden. Ikke minst har han fått gjennom sin finanspolitiske støttepakke på 1900 milliarder dollar. Biden sier nå at han vil legge fram den neste storstilte pakken onsdag neste uke. «Build back better»-planen skal løfte investeringer blant annet i infrastruktur og teknologiutvikling, og kan komme til å beløpe seg til svimlende 3000 milliarder dollar. Rivalen Kina, med sine egne storstilte statlige investeringer, blir framhevet som motivasjonsfaktor. «Kina har et overordnet mål om å bli det ledende landet på verdensbasis. Det kommer ikke til å skje på min vakt», sa Biden i går.

I motsetning til pandemikrisepakkene skal ikke Build Back Better bare finansieres med gjeldsopptak, men også med økte skatter. Det vil gjøre det nærmest umulig å få støtte fra republikanerne, noe som tilsier at man igjen må bruke en såkalt «reconciliation process», som kun krever simpelt flertall i kongressen. En slik prosess kan bare brukes én gang per budsjettår, og kvoten er brukt opp på krisepakken denne måneden. Men neste budsjettår starter 1. oktober, ikke så altfor langt unna.  

Hvor skal de lange amerikanske lange rentene (som også er en sentral driver for tilsvarende norske renter) videre? På den ene siden har vi allerede vært vitne til en reprising i markedet, først og fremst som følge av høyere inflasjonsforventninger, men også forventninger til høyere vekst i kjølvannet av stimulansepakkene. 10-års amerikansk swaprente («tiåring») har steget fra 0,91 prosent i starten av 2021 til en topp på 1,75 prosent den 19. mars. Den siste uken har den falt noe tilbake igjen, og den handler i øyeblikket nær 1,66 prosent. Det kan gi støtte til et syn om at reprisingen har kommet til veis ende for denne gang. Vi holder en knapp på at renta de nærmeste tre månedene kan trekke ned mot 1,50 prosent, før den igjen stiger mot 1,75 prosent igjen i en tolv måneders horisont. Den norske tiåringen kan tilsvarende trekke opp mot 2 prosent mot neste vår.

På den andre siden er det utvilsomt faktorer som tilsier at renteoppgangen kan fortsette også i tiden som kommer. Om Biden klarer å overraske kommentatorer og investorer på nytt, ved å lykkes med å få vedtatt Build Back Better, vil resultatet bli en ny kraftig økning i tilbudet av amerikansk gjeld i markedene som kan presse renta opp. Kollega og kredittstrateg Ole Kjennerud skriver godt om dette i sin ferske rapport «Hvem skal kjøpe Treasuries, og vil etterspørselen være stor nok til å dempe oppgangen i lange renter?». Styrken i inflasjonsoppgangen i tiden som kommer blir også viktig for renteutviklingen. Tidligere denne uken viste PMI-indeksen fra amerikansk industri at et stort og økende flertall av bedriftene i undersøkelsen øker sine utsalgspriser, blant annet som følge av forstyrrelser i leveranser som fører til høyere priser på innsatsvarer og til generell knapphet på varer.

Men så til jokeren: Hvor stor videre oppgang vil Fed tolerere før verdipapirkjøpene trappes opp? Med sin formulering om at kjøpene skal være på minst 80 milliarder månedlig kan Fed når som helst ta grep for å tøyle rentene, om ønskelig. Dette demper i seg selv oppsidepotensialet for rentene.

De fleste europeiske børser trakk nedover i går, men etter en sur start også på den amerikanske sesjonen steg optimismen, og USA-børsene endte i pluss. Også i Asia ser vi en klar børsoppgang i dag. Den norske krona har fulgt stemningsskiftene, og har siden i går ettermiddag hentet styrke fra den stigende risikoappetitten. EURNOK handler i øyeblikket rundt 10,13, 3 øre lavere enn på samme tid i går. 

Oljeprisen falt litt i går, til 62,7 dollar fatet, til tross for at konteinerskipet som stenger Suez-kanalen fortsatt står fast. Flere skip velger nå den kostbare veien rundt Afrika for å nå sine destinasjoner. Ifølge vår oljeanalytiker Helge Andre Marthinsen kan det drøye til søndag eller mandag, når tidevannet er på sitt høyeste, før man lykkes i å løsne skipet. Han peker imidlertid på at OPEC+-møtet den 1. april er viktigere for prisutviklingen, og ser nå en høy sjanse for at både OPEC og Saudi-Arabia forlenger sine produksjonskutt. Det betyr viktig støtte for oljeprisen også framover.