Bidens nye finanspolitiske pakke

S&P 500 og Dow endte dagen ned, dollaren svekket seg igjen, samtidig som de lange amerikanske rentene falt. Dette kan tolkes som fokus på hvordan pakken skal betales for (les: økt gjeld), og hvordan Biden vil få hele eller deler av pakken gjennom Kongressen. 

Det er nok en del som er uklart om denne prosessen. Bloomberg melder f.eks. om at Biden i prinsippet ikke ønsket å få denne pakken gjennom under «reconciliation»-manøveren, som kan gjennomføres én gang i året, som omgår reglene knyttet til «filibuster» i Senatet slik at et enkelt flertall (og ikke 60-40) er nok. Det reises også spørsmål om deler av de foreslåtte tiltakene kvalifiseres til falle inn under «reconciliation».

Pakken er vesentlig mer omfattende enn den Kongressen endelig enes om i fjor. Foreløpig ser det ut til at 465 milliarder dollar er øremerket for å løfte kontantutbetalingen til husholdningene med 1,400 dollar (og dermed løfte den til de 2,000 dollar som demokratene i utgangspunktet ønsket), samtidig som ~350 milliarder går til å øke tilleggsutbetalingene til arbeidsledige med 100 dollar til 400 dollar i uken, og forlenges helt ut til september i år. 

Støtten til lokale myndigheter og for å ruste opp covid-19-responsen utgjør hhv. ytterligere 350 og 160 milliarder dollar. Andre tiltak på lengre sikt, for å bygge ut infrastrukturen eller skape de nye «grønne» jobbene som Biden har lovet, er ikke nevnt i dette forslaget, men vil bli foreslått i en større mer omfattende plan neste måned. 

Duete tone

FED-sjef Jerome Powell uttalte seg i går med en litt mer duete tone. Han presiserte at det var viktig å kommunisere klart omkring aktivakjøpene og særlig varsle tydelig på forhånd av eventuelle nedtrappinger. Slik den amerikanske økonomien ser ut nå, så er det ikke behov for å trekke tilbake den ekspansive politikken. «Now is not the time to be talking about Fed exit» og refererte til målene for arbeidsmarkedet og gjennomsnittlig inflasjon.

Svekkelse i arbeidsmarkedet

Nye søkere til ledighetstrygd i USA hoppet opp denne uken, som indikerer en svekkelse i arbeidsmarkedet mens det nå stadig settes nye smitterekorder i USA. Senere i dag vil vi få en rekke makroøkonomiske nøkkeltall fra USA, der blant annet detaljhandelen – og forbrukersentimentet – er forventet til å svekkes litt i desember, mens industriproduksjonen forventes å øke videre.

Norges Banks utlånsundersøkelse

Norges Banks utlånsundersøkelse viste om lag uendret låneetterspørsel fra både husholdningene og ikke-finansielle foretak under høstens smittebølge. For husholdningene, melder bankene om at fjerningen av de utvidede fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften, ikke ga betydelige utslag. Smitteoppblomstringen har heller ikke gitt samme etterspørsel etter avdragsfrihet som under den første bølgen i fjor. Selv om enkelte banker rapporterer om noe økte krav til sikkerhet og egenkapital i bransjene som er hardest rammet, var også lånebetingelsene samlet sett uendret.

Sokkelåret viste at aktiviteten på norsk sokkel også var høy i 2020, tross pandemien. Mens anslagene for oljeinvesteringene ble oppjustert, til en mer stabil profil sammenlignet med fjorårets, er anslagene for samlet olje og gassproduksjon litt lavere for inneværende og neste år. Regjeringens midlertidige skattepakke for oljenæringen gjelder for prosjekter med PUD levert innen utgangen av året, og bedriftene har sterke insentiver til å rekke denne fristen. 

Særdeles sterk november i Kina

Handelsoverskuddet i Kina økte videre etter en særdeles sterk november. Eksporten til alle regioner fikk enda en måned med sterkere vekst enn trend. Enkelte varer relatert til covid-19, som smittevern- eller hjemmekontorutstyr, trakk opp den kinesiske eksporten i fjor vår, og det er en del av forklaringen i desember i denne andre smittebølgen. Samtidig er det nok en del eksportbedrifter i Kina, som fikk en større markedsandel. Importverdiene økte også, men i mindre grad, slik at handelsoverskuddet økte ytterligere. 

Natt til mandag, skal Kina rapporterte BNP for 4. kvartal, der det ligger an til å bli en nokså sterk vekst takt, gitt de siste månedenes utvikling og uttalelsene fra myndigheter om at en årlig vekst på rundt 2 prosent i 2020 virker «rimelig». Det vi vil følge med på er tegn på at den ubalanserte veksten, med en svakere innhenting av privat konsum hittil, jevner seg mer ut.