Bilprodusenter vurderer å flytte motorproduksjon til Kina

Trump dobler tollen på stål og aluminium til 50 % fra i dag. Storbritannia er foreløpig unntatt, men risikerer full toll dersom kravene knyttet til kinesisk eierskap i britisk stålindustri ikke oppfylles innen 9. juli. Avtalen mellom USA og UK forutsetter at produsenter som British Steel fristilles fra kinesisk eierskap. Disse siste tollene øker kostnadene i nedstrømsindustrier som skipsbygging, maskineri og bilprodusenter, med uklar gevinst. Ifølge US Census Bureau sysselsetter slike sektorene nedstrøms over 40 ganger flere enn selve stålindustrien i USA.

Samtidig vurderer amerikanske bilprodusenter å flytte motorproduksjon til Kina – for å omgå kinesisk eksportkontroll på sjeldne jordmagneter. 4. april innførte Kina lisensplikt på eksport av sju sjeldne jordarter og tilhørende magneter. Lisenssystemet skaper nå flaskehalser, og bilprodusenter frykter produksjonsstans. Ved å sende motorer til Kina for sluttmontering av magneter, omfattes de ikke av lisensplikten. Selv om flere selskap har fått godkjenning, er eksporten halvert siden april. Diplomater og næringsliv fra Europa, Japan og India har nå bedt om hastemøter med Kina, etter at landet forrige uke antydet lettelser for europeiske selskaper.

Kina innførte allerede i 2023 eksportkontroll på enkelte kritiske mineraler, etter Bidens kraftfulle chip-forbud året før – da uten store ringvirkninger. Regimet er tydelig inspirert av den amerikanske modellen: lisens kreves godkjent av myndighetene, behandlingstiden er to-tre måneder, og eksport tillates kun til aktører som ikke er tilknyttet det amerikanske militæret. Andre land rammes indirekte, særlig da hos bedrifter med lave varelagre (under to-tre md.).

Nå er tiltakene kraftig skjerpet. Markedet for sjeldne jordarter er knøttliten. USAs årlige import av alle sjeldne jordarter utgjør 170 millioner dollar, og EUs er 140 millioner euro. Men akkurat disse sju – og tilhørende magneter – helt avgjørende for bl.a. elbilmotorer, vindturbiner og presisjonsvåpen. Og Kina kontrollerer opptil 99 % av global raffineringskapasitet for disse sju. Alternativer er under oppbygging, men det tar tid. At Kina nå velger å bruke dette virkemiddelet, etter å ha holdt igjen i mange år, sender et tydelig signal: USA er ikke alene om å bruke «chokepoints». Markedet venter nå på den varslede telefonen mellom Xi og Trump, kanskje denne uken. Selv tenker jeg at veien fort kan være kort fra FAFO til TACO – på kort sikt.

Dagens høydepunkter er nye nøkkeltall fra USA. Farten i den amerikanske økonomien virker å være god, med solid oppgang i ledige stillinger i april (JOLTS), noe som var med på å løfte børsene. ISM for tjenestesektoren, som er viktig for sysselsettingen, er ventet å stige til 52 mens APD sysselsettingen er ventet å ta seg opp noe i mai.

I eurosonen falt samlet inflasjon til 1,9 % i mai. Kjerneinflasjonen avtok til 2,5 %, mens tjenesteprisveksten var 3,8 %. Prispresset dempes nå av avtakende lønnsvekst, lavere råvarepriser og en sterkere euro. ECB ventes å kutte renten med 25bp i morgen, les Jeanettes forhåndsomtale. Markedet (OIS) priser nå fullt inn ytterligere ett kutt før årsslutt.

OECD nedjusterte globale vekstprognoser til 2,9 % i både 2025 og 2026, laveste siden pandemien. USA får den største nedjusteringen til 1,6 % neste år. Inflasjonen ventes å stige til nær 4 %, noe som gjør at Fed trolig må vente med rentekutt. I en spesialrapport regnet OECD på de økonomiske konsekvensene av å flytte hele verdikjeder hjem, og erstatte gjensidig avhengighet med ineffektivitet. Modellsimulering med 25 % toll og produksjonssubsidier tilsvarende 1 % av BNP, reduserer BNP med rundt 7%-p i USA og 2%-p i Kina.