Bioteknologisektoren modnes med flere større selskaper

– Sterk innovasjon, bedre kapitalmarkeder og et mer forutsigbart regulatorisk rammeverk gir et mer oppløftende bilde for sektoren, sier forvalter i aksjefondet DNB Bioteknologi Benedicte Bakke.

Bioteknologisektoren opplevde et tydelig vendepunkt i løpet av 2025 etter flere år preget av svak avkastning og krevende kapitalmarkeder.

– 2025 endte med et solid comeback, særlig for små og mellomstore biotekselskaper. Vi må langt tilbake i tid for å se at bioteknologisektoren ga høyere avkastning enn både helsesektoren og verdensindeksen samlet, sier Benedicte Bakke, som forvalter i DNB Bioteknologi sammen med Anesa Mulabecirovic Sahnoun og Rune Sand-Holm.

Hun mener utviklingen reflekterer en bredere bedring i de underliggende forholdene i sektoren.

Et mer konstruktivt regulatorisk klima

– Etter flere år med svake kapitalmarkeder, lave verdsettelser og regulatorisk usikkerhet ser vi nå en kombinasjon av bedre kapitaltilgang, sterk innovasjon og et mer konstruktivt regulatorisk klima, sier Bakke.

Kapitalmarkedene har gradvis begynt å normalisere seg etter den kraftige renteoppgangen i 2022 og 2023, som gjorde kapital betydelig dyrere for utviklingsintensive selskaper. Samtidig er verdsettelsene i sektoren fortsatt lave sammenlignet med historiske nivåer.

– Selv etter oppgangen i 2025 ligger verdsettelsen i bioteknologisektoren fortsatt under historiske gjennomsnitt, særlig i små og mellomstore selskaper. Samtidig ser vi høy innovasjonstakt og mange viktige kliniske milepæler i årene framover, sier Bakke.

En strukturell endring i sektoren

Ifølge Bakke er det nå en tydelig strukturell utvikling i bioteknologisektoren.

– Bioteknologisektoren spenner fra små utviklingsselskaper til svært store og etablerte selskaper som Gilead og Vertex. Det vi ser nå er at bredden av modne selskaper i mid cap segmentet har økt betydelig, sier hun.

Flere selskaper har i løpet av de siste årene fått produkter godkjent og etablert kommersielle plattformer slik at produktene kommer ut i markedet.

– Vi ser flere selskaper som beveger seg fra small cap til mid cap, og fra mid cap til large cap. Samtidig er det flere selskaper enn tidligere som genererer positiv kontantstrøm, sier Bakke.

Small-, mid-, large cap er inndeling av selskaper basert på børsverdi. Hvor knekkpunktene for de tre havner kan defineres av indeksleverandørene. Bakke peker på at mange av disse selskapene viser sterk utvikling både operasjonelt og finansielt.

– Mange av disse selskapene har høy vekst både på topplinjen og bunnlinjen, noe som reflekterer at flere produkter når markedet og at selskapene bygger mer robuste forretningsmodeller, sier hun.

Denne utviklingen gjør at enkelte biotekselskaper i økende grad utvikler seg til det som kan beskrives som mini-farmasiselskaper.

– De bygger bredere produktporteføljer innenfor samme teknologi- eller terapiområde, og vi ser også flere selskaper som bruker kontantstrømmen til å kjøpe mindre utviklingsselskaper, sier Bakke.

Resultatet er at sektoren i dag framstår mer moden enn tidligere, med flere etablerte selskaper og sterkere fundamentale forhold.

Mer forutsigbar regulering

Regulatoriske forhold har også vært en viktig faktor for sektoren de siste årene.

– Vi har hatt en periode med betydelig regulatorisk usikkerhet og det vi ofte omtaler som regulatorisk «whiplash», særlig innen områder som sjeldne sykdommer, genterapi og vaksiner, sier Bakke.

Hun viser blant annet til hva som skjer i amerikanske Center for Biologics Evaluation and Research. Denne divisjonen er en avdeling av USAs Food and Drug Administration og har ansvar for blant annet vaksiner, genterapier og andre avanserte biologiske behandlinger.

– Vinay Prasad, som leder CBER, vil forlate FDA neste måned. Det kan bidra til et mer stabilt og forutsigbart regulatorisk rammeverk igjen. Det er spesielt viktig for selskaper som utvikler behandlinger innen sjeldne sykdommer, genterapi og vaksiner, sier hun.

Prasad, ifølge Wikipedia, har blitt gjenstand for flere interne klager i FDA. Han ble forfremmet etter at hans forgjenger ble tvunget til å gå slutt av helse- og omsorgsminister Robert F. Kennedy jr.

Økende strategisk interesse

Et annet tegn på økt aktivitet i sektoren er økende oppkjøpsaktivitet fra de store legemiddelselskapene.

– I 2024 så vi ingen oppkjøp i sektoren med en verdi over fem milliarder dollar. I 2025 økte dette til sju slike transaksjoner, sier Bakke.

For de største legemiddelselskapene er oppkjøp ofte en måte å supplere egne forsknings- og utviklingsprogrammer på.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.