Blå bølge i USA sender markeder ned

Utsikter til Demokratisk flertall i begge kamre i Kongressen sender aksjer, renter og dollaren ned. Etter en kraftig nedgang har noen av de røde børsene hentet seg inn igjen. S&P500-futures er i skrivende stund ned 0.3 % (på sitt laveste ned 2.1 %), mens europeiske Stoxx600 futures peker mot en nedgang på 0.4 %. I Asia faller Nikkei 2,2 % mens Kospi stiger litt. Dollarindeksen svekkes med EURUSD 1.124, mens trygge havner som yen, sveitserfranc og gull styrker seg. Amerikansk tiårsrente har falt 2bp til rundt 4,937 %. Dette kan tolkes som mindre rom for mer ekspansiv finanspolitikk og noe økt usikkerhet rundt KI-investeringene.

Usikkerheten virker å gjelde brems på utbyggingen av datasentre. Demokratiske seire i Texas og Ohio øker risikoen for tregere tillatelser og strengere regulering. Børsene var dessuten allerede sårbart: Nasdaq 100 hadde falt nær 10 % fra toppen i oktober før valget. Også Stortinget debatterer om strengere regulering av nye datasentre i dag.

Valget er et tilbakeslag for Trump, men vetoretten til Presidenten begrenser hva Demokratene kan få til. Landbruksstatene har vendt seg tydelig mot Republikanerne, rammet av høye dieselpriser etter Iran-krigen og handelspartnernes mottiltak mot Trumps tollpolitikk. Trump erkjenner at krigen og oljeprisoppgangen bidro til nederlaget, men angrer ikke og avviser at valget var en dom over ham. Demokratene kan bremse nye skattekutt og utgiftsøkninger, og nekte å øke gjeldstaket dersom de ikke får gjennomslag, men de ligger ikke an til de to tredjedelene i begge kamre som trengs for å overstyre presidentens veto. Trump beholder dermed betydelig handlingsrom, særlig innenfor utenrikspolitikken.

Enn svekket Trump betyr heller ikke nødvendigvis en mer forsiktig Iran-politikk. Bush trappet opp styrkene i Irak i 2007 etter Republikanernes nederlag i mellomvalget 2006. Iran bruker nå geriljataktikk for å forstyrre den gjenopptatte oljetransporten gjennom Hormuzstredet og presse Trump. Undervannsdroner med sprengladninger, panserverngranater og feste-miner brukes mot skip, ifølge Wall Street Journal. Samtidig vurderer partene nye våpenhvile forslag fra meglere, ifølge Bloomberg. Brent er ned tredje dag på rad, rundt 103 dollar fatet.

Vi venter at Riksbanken hever renten med 25 basispunkter til 2,0 % senere i dag. Oppgangen i svensk økonomi fortsetter, og Riksbanken venter at økonomien i 2027 vil gå på normal kapasitet. Finanspolitiske tiltak demper inflasjonen midlertidig, og vi venter at kjerneinflasjonen holder seg på 0,5 % i oktober. Lenger fram bygger prispresset med solid innenlandsk etterspørsel, dyrere energi og en svakere svensk krone. Vi har derfor fremskyndet den første ventede hevingen fra desember til november, og venter ytterligere to neste år.

I eurosonen venter vi at totalinflasjonen stiger til 4,0 %, mens kjerneinflasjonen holder seg på 2,5 %. Høyere totalinflasjon enn ventet i Italia, Frankrike og Spania peker mot oppsiderisiko. Vi venter fortsatt at ECB hever innskuddsrenten til 2,75 % i desember, men strammere finansielle forhold kan redusere behovet.

Dagens låneplan fra det amerikanske finansdepartementet kan bli markedsdrivende. Kl. 14.30 kommer detaljene om kommende obligasjonsauksjoner. Treasury ventes å låne rundt 800 mrd. dollar i første kvartal 2027. Fordelingen mellom korte statspapirer og lengre obligasjoner, samt størrelsen på de kommende auksjonene blir viktig. Vi venter at amerikansk ISM for tjenester stiger marginalt til 55,0 (konsensus forventer en marginal nedgang). Prisindeksen i ISM blir viktigst, for å vurdere om dyrere energi smitter videre til tjenesteprisene.