DNB Markets morgenrapport 14. februar:

Blandede børser og nye renterekorder

Børsene i Asia handler litt blandet i dag, etter at hovedindeksen i USA, S&P500, falt i går for første gang siden forrige fredag.

LEDER: Lega Nords omstridte leder Matteo Salvini. Foto: NTB scanpix
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 14. feb. 2020
Artikkelen er flere år gammel

Det samme gjorde hovedindeksen i Europa, Stoxx600, om enn bare marginalt, ettersom noen av børsene i Europa, blant annet i Aten og Milano, steg. De to fikk nok støtte av at noen milepæler ble nådd rentemarkedet dagen før.

I Italia falt renten på 10-års statsobligasjoner i forhold til tyske, et mye brukt mål på risikoen knyttet til italiensk økonomi, til under nivået fra våren 2018, når populistpartiene Lega Nord og Femstjernersbevegelsen dannet regjering og skremte markedene med sine antieuropeiske holdninger.

I Hellas ble en enda mer imponerende milepæl, eller rekord, nådd, når renten på 10-årige statsobligasjoner falt til under 1 % for første gang noensinne (ikke 11 % som vi skrev i gårsdagens rapport, det hadde ikke vært så imponerende). Til en viss grad reflekterer det at gresk økonomi har kommet litt mer i orden etter innstrammende reformer og omstruktureringer pålagt av EU de siste årene. Mest av alt skyldes det imidlertid, sånn vi ser det, globale investorers desperate søken etter avkastning i en verden med vedvarende, rekordlave renter, og høyt prisede aksjemarkeder. 

Stor usikkerhet

Hva gjelder den blandede stemningen på børsene, må det sees i sammenheng med coronaviruset, som jo har vært tilfellet de siste to-tre ukene nå. Det ble rapportert om 5090 nye tilfeller i Kina i går, og 121 nye døde. I tillegg ble det rapportert om et tredje dødsfall utenfor Kina, denne gangen en eldre kvinne i Japan. Ettersom antall rapporterte tilfeller har steget kraftig de to siste dagene, som følge av nye målemetoder, foreligger det fortsatt stor usikkerhet om spredningen av viruset. Dermed virker det ikke som om man er helt ute av skogen enda, som investorene virket å håpe på tidligere i uka, og det bidro altså til å legge en demper på stemningen i markedene. 

«Betydelig hopp»

Det var ikke mange andre nyheter som bidro til å dra markedene videre i går. Av nøkkeltall fikk vi KPI-inflasjon fra USA for januar som var noe høyere enn ventet, i form av at kjerneinflasjonen holdt seg uendret mens den var ventet å falle. Sentralbankens foretrukne inflasjonsmål, PCE, ligger imidlertid godt under målet fortsatt, og etter at sentralbanksjef Powell på sist rentemøtet sa at de måtte se et «betydelig hopp» i inflasjonen, som var «vedvarende» for at de i det hele tatt skal vurdere å heve renta, så skal det mye til før inflasjonstall på oppsiden skaper markedsreaksjoner. 

Viktige nøkkeltall

På kalenderen i dag er det flere, viktige nøkkeltall å se fram til; først ut er fjerdekvartals BNP-tall fra Tyskland. Tallet er første avlesning, men ettersom Eurostat (tilsvarende Statistisk sentralbyrå i eurosonen) allerede har publisert estimater på fjerdekvartals BNP-tall for eurosonen, har vi en viss indikasjon på situasjonen i tysk økonomi også. Den var etter alle solemerker ikke mye å juble over. Konsensusforventningen er at tysk økonomi vokste med 0,1 % kv/kv, etter å ha falt med 0,3 % i tredje kvartal. Coronaviruset og vekstbremsen i Kina ventes å kunne dempe veksten i tysk økonomi i starten av 2020 også, noe som dermed tilsier vedvarende, svak vekst i eurosonens største økonomi.

I verdens største økonomi, USA, står det derimot bedre til. Derfra får vi januartall for både detaljhandel og industriproduksjonen i dag, hvorav begge ventes å vise at trendene fra 2019, med solid vekst i detaljhandelen og svak utvikling i industrien, fortsatte på vei inn i 2020. 

Sentralbanksjefens årstale

Til slutt må det nevnes at sentralbanksjef Øystein Olsen i går kveld holdt sin årstale. Talen oppsummerte, som seg hør og bør, hvordan vår oljesektor har gitt oss rikdom, men også hvordan denne rikdommen har gitt vår økonomi en rekke egenskaper som inneholder risiko og utfordringer for fremtiden. Den første delen tok for seg hvordan rikdommen har gått fra å komme direkte fra oljen, til å også komme fra forvaltning av finansielle aktiva. Vi har i den forbindelse gått fra å bære risiko primært i forhold til oljepris, til å være globalt eksponert for valutakurser, aksjekurser og renter.

Den andre delen av talen tok for seg utfordringer knyttet til å være en økonomi som i stor grad er preget av produksjon av olje og gass. I en verden med store utfordringer gir dette økt usikkerhet med tanke på klimapolitikk, etterspørsel og fremtidig omstilling. Talen fullførte sirkelen med å peke på at vår oljerikdom har gitt oss en stor offentlig sektor. En for stor offentlig sektor kan gi utfordringer med tanke på omstilling, produktivitet og konkurransedyktighet. Det seneste året med svakere krone har kanskje økt verdien av pensjonsfondet målt i norske kroner, men denne formen for økt rikdom bør ikke kanaliseres rett inn i økonomien. Olsen avsluttet med å peke på at det aller viktigste vi kan fokusere på, er å legge til rette for å få mest mulig ut av den virkelige rikdommen landet besitter – innbyggerne.

For mer detaljer, se Kyrre Aamdals kommentar fra i går kveld her.