Morgenrapport:
Asiatiske aksjer var dempet i morges på grunn av svake Kina-tall.
Mens det var en sterkere enn ventet bedring i detaljhandelen i mai, trukket opp av oppgangen i bilsalget, så skuffet nøkkeltallene for industriproduksjon og investeringer. Viktigst er nok likevel at fallet i eiendomsinvesteringene tiltok, mens nye igangsettinger og boligsalg (justert for sesongsvingninger) trakk seg videre ned. Eiendomsprisene falt videre i mai, noe som igjen understreker utfordringene i eiendomssektoren. Som nevnt i vår ‘Week Ahead’ rapport, er denne utviklingen i tråd med våre forventninger. Vi anser den aller siste bolig-redningspakken som myndighetene lanserte som en dråpe i havet. Pakken tyder på at myndighetene virkelig ønsker å begrense nedsiden for sektoren, men at det sitter veldig langt inne å la boligboblen blåse seg opp igjen. Med en slik ‘vent-og-se’ tilnærming forventer vi ytterligere støttetiltak for sektoren i høst.
Den kinesiske sentralbanken PBOC beholdt sin ettårige MLF signalrente ‘medium term lending facility’ uendret. Financial News, det offisielle nyhetsmagasinet til myndighetene, rapporterte at det fortsatt er rom for å senke rentene, men at det finnes eksterne begrensninger på politikken. Jeg leser dette som at sentralbanken ikke ønsker noe tydelig svekkelse i renminbien. Det har vært spekulasjoner om dette en stund, ikke minst ettersom Japan, en annen viktig eksportør i regionen, har sett betydelig svekkelse i den japanske yen. Men for Kina, som ønsker at flere utlendinger skal investere i landet og at renminbien skal brukes i større omfang i verdenshandelen, er neppe en slik krapp valutasvekkelse ønskelig. Det tyder på at sentralbanken heller vil lempe på bankenes reservekrav, og legge opp til at rentekuttene følger de fra den toneangivende Fed. Det betyr også at vi må vente tydeligere finanspolitiske tiltak. Oppgangen i det kinesiske nybilsalget, der elbilandelen ble over 50 prosent i mai, er et godt eksempel. Bileiere får opp mot 10,000 RMB i støtte når de bytter sin fossilbil med en elektrisk versjon.
Euroen er fremdeles under press på grunn av politisk usikkerhet i Frankrike. Stoxx 600 falt på fredag, renteforskjellen mellom franske og tyske statsobligasjoner har hoppet opp, og mot dollaren så har euroen svekket seg ytterligere i løpet av fredagen. Mye kan skyldes at president Macron har kalt inn til nyvalg i det franske parlamentet. Om Marine Le Pen sitt parti, RN, vinner fram i parlamentsvalget, vil president Macron ende opp med mindretallsregjering de neste årene. RN er kjent for å ligge mer på flanken av ytre høyre, med lovnader om skattekutt og senking av pensjonsalderen. Beregninger viser at det ville ha kostet mer enn 100 milliarder euro å gjennomføre alle lovnadene til partiet, noe som ville øke det franske budsjettunderskuddet betydelig. Det kan kanskje vekke fram minnene om den britiske budsjettkrisen i Storbritannia i 2022. Den gang steg rentene på 10-årige britiske obligasjoner med over 100 bp i løpet av en uke, da det så ut som Liz Truss sin regjering ville lansere kraftige skattekutt og øke offentlige utgifter, mens inflasjonspresset var som verst. Med en oppgang på 6 bp i franske lange renter, er vi nok ganske langt fra dette.
I dag er det nokså få nøkkeltall av betydning. Men det er flere høydepunkter på makrofronten denne uken. Etter nøkkeltallene forrige uke, så har vi justert litt på våre prognoser for Norges Bank siden forhåndsomtalen ble sendt ut, som Kyrre skriver i vår ‘Week Ahead’ rapport. Den britiske sentralbanken overrasket både oss og markedet med sin mer duete tone sist, og muligens kan det bli mer haukaktige signaler denne gangen. Vi får også flere nøkkeltall som kan gi pekepinn på veien videre for både Fed og ECB: de første signalene om aktiviteten i eurosonen kommer i de foreløpige PMI-indeksene, og vi får nøkkeltall om utviklingen i lønnsveksten i USA.