Blir det nedstengning i Frankrike?

Fransk mistillitsvotum betyr ikke nødvendigvis statlig nedstengning, men usikkerheten er verst. Som Kjersti nevnte i gårsdagens morgenrapport, har høyre- og venstresiden i fransk politikk gått sammen om å stille et mistillitsvotum mot statsminister Barnier, og dette skal sannsynligvis stemmes over i dag. Bakteppet er et budsjettforslag som tar sikte på å redusere det franske budsjettunderskuddet fra 6 prosent til 5 prosent av BNP over en treårs periode. Medisinen er skatteøkninger og innstramminger i offentlig pengebruk, blant annet en utsettelse av inflasjonsjusteringen av pensjonsutgiftene. Mens statsministeren gikk med på flere av Le Pens krav og gjorde budsjettforslaget mindre innstrammende, var det ikke nok. 

Dersom statsministeren kastes, virker det å være noen alternativer. Om president Macron skulle utnevne en ny statsminister, løser det neppe floken. I så fall kan man enten la parlamentet stemme for å bruke føringene fra 2024-budsjettet så man unngår en nedstengning av statlige virksomheter og stans i utbetalinger, eller man kan la presidenten styre gjennom kriselovgivning aldri før benyttet. 

Markedet har så langt reagert med å sende franske aksjemarkeder ned siden slutten av oktober, svekke euroen på bred basis og sende franske statsrenter til nye høyder. Bekymringene er særlig knyttet opp mot de 350 milliardene med fransk statsgjeld som forfaller og må refinansieres neste år, og hvorvidt fransk lovgivning faktisk gir regjeringen de nevnte alternativene. Flere ratingbyråer har nå Frankrikes kredittrating oppe til vurdering med negative utsikter. Det trenger ikke å bety ytterligere renteoppgang, siden rentene allerede har steget. Men det er et av flere tegn på at usikkerheten er høy. 

Ingen avklarende signaler fra amerikanske sysselsettingstall. Orkaner og streik har redusert informasjonsverdien i non-farm payrollstallene både denne og forrige måned. Dermed var gårsdagens tall for ledige stillinger og frivillige oppsigelser desto viktigere for Feds avveininger inn mot rentemøtet om to uker, slik Feds Waller poengterte på mandag. Men dessverre var det ingen entydige svar fra statistikken. Antall ledige stillinger økte mer enn ventet, og antall som frivillig sier opp sine stillinger steg. Dermed ble noe av nedgangen fra måneden før reversert, og det tyder på et arbeidsmarked som på marginen har blitt litt strammere. Men nivået på antall oppsigelser har likevel falt såpass mye den siste tiden at det fortsatt peker i retning lavere lønnsvekst fremover. Dessuten kan også disse tallene være preget av orkanene i oktober. 

Gårsdagens ga ikke de helt store markedsutslagene. Europeiske aksjemarkeder endte dagen +/-0,5 prosent, mens amerikanske aksjemarkeder var lag uendret. For lange renter og i valutamarkedet var det heller ikke de store endringene, og det kan virke som om markedet avventer de neste dagenes begivenheter for nye impulser.

Mens kalenderen i går var litt tynn, er det nok av begivenheter i dag. Dagens Beige Book vil kunne gi viktig anekdotisk informasjon om aktivitet, pris- og lønnspress i amerikanske økonomi. ISM for tjenestesektoren ventes å igjen indikere en solid utvikling i sektoren, mens ADP-tallene for sysselsettingsvekst nok tillegges mindre vekt om de ikke overrasker veldig. Her hjemme kommer det boligpristall for november, og vi venter en sesongjustert oppgang på 0,4 prosent fra oktober, litt mer enn Norges Banks anslag fra september på 0,2 prosent. Foruten mistillitsvotumet i Frankrike, er det nok likevel Fed-sjef Powells tale i New York i morgen kveld som blir viktigst. Som Kjersti nevnte i går, dette er siste uken med Fed-taler før rentemøtet og sentralbanksjefens siste mulighet til å gi signaler.