Blir det nok et amerikansk rentekutt?

Etter nøkkeltall som viser solid økonomisk vekst og ny oppgang i månedstakten på prisveksten, har tvilen bredt seg. Markedsprisingen indikerer i øyeblikket en 76 prosent sannsynlighet for kutt, og vi tror også det blir en nedgang på 25 basispunkter til 4,50 prosent. Denne uken er det siste sjanse for Fed-representanter til å uttale seg om saken før taleforbudet i forkant av rentemøtet.

Christopher Waller heller mot å stemme i favør av rentekutt. I sin tale mandag kveld, med tittelen «Cut or skip?», sa han at han avventer utfallet av noen viktige nøkkeltall før han bestemmer seg. Waller nevner spesifikt dagens JOLTS-undersøkelse (som blant annet gir informasjon om ledige stillinger og oppsigelser), konsum- og produsentprisindeksene neste uke, og detaljhandelsstatistikken om to uker. Han har derimot begrenset tro på informasjonsverdien i fredagens payrolls-data, fordi han mener det vil kunne ta noe tid før forstyrrelsene fra Boeing-streiken og orkaner (som førte til svært lav sysselsettingsvekst i oktober) «vaskes ut» av tallene.

Selv om Waller er usikker på desemberbeslutningen, er han ganske trygg på retningen fremover: Renten skal videre ned. Etter hans syn er pengepolitikken fortsatt «klart restriktiv». Ytterligere kutt vil derfor innebære at Fed trykker mindre hardt på bremsepedalen, ikke at foten skiftes over på gasspedalen. Waller påpeker at arbeidsmarkedet nå endelig ser ut til å være i balanse, og at «vi bør ha som mål å la det forbli slik». Han mener også at det ikke er noe som tyder på at oppsvinget i prisveksten i enkelte tjenestekategorier vil vedvare.

FOMC-representantene John Williams og Raphael Bostic ville ikke fortelle om sine konkrete planer for stemmegivning på desembermøtet da de talte i går. Men også de tror at styringsrenten skal videre ned framover. Begge påpeker at økonomien framstår som sterk, og at inflasjonen trolig er på vei videre ned mot 2-prosentmålet. I dag skal FOMC-representantene Adriana Kugler og Austan Goolsbee tale.

Den franske regjeringen kan falle på onsdag. Statsminister Michel Barnier har hatt en stri tørn med å skru sammen et budsjett som kan få budsjettunderskuddet på 6 prosent til å krympe, men som samtidig kan bli vedtatt i det sterkt splittede parlamentet. Han måtte i går ta i bruk en paragraf i grunnloven som gir mulighet til å få gjennom den første delen av planen (60 milliarder euro i innsparinger) uten flertall. Paragrafen gir imidlertid flertallet mulighet til å avholde en mistillitsvotering som svar på dette, noe høyre- og venstresiden i går gikk sammen om. Denne skal gjennomføres på onsdag. Etter alle solemerker må president Macron om kort tid gå på jakt etter ny statsminister, noe han i forrige omgang brukte flere måneder på å få til. Nyvalg kan ikke skrives ut før i juli neste år, ett år etter forrige valg.

Den franske turbulensen tynger fortsatt euroen. EURUSD noteres til 1,049 i morgentimene i dag. EURNOK og USDNOK noteres til 11,66 og 11,11, henholdsvis ett øre lavere og tre øre høyere enn i går morges. Det siste døgnet det stort sett vært oppgang på børsene. Det var få nøkkeltall på kalenderen, men ISM-indeksen fra amerikansk industri føyde seg inn i rekken av positive nyheter, med en oppgang på nesten to poeng til 48,4, blant annet som følge av bedring i nye ordre.