Blodrød dag på børsene – igjen

Aksjemarkedene fortsatte nedover i går. Etter til dels kraftig børsfall både torsdag og fredag forrige uke, fortsatte nedturen i går. I Europa falt Stoxx600 med 2,9 prosent, mens i USA var S&P500 ned 3,2 prosent, mens teknologiaksjene på Nasdaq falt hele 4,3 prosent. Det ser også ut til at nedgangen fortsetter i Asia i dag. Japanske Topix har falt 1 prosent, mens HangSeng er ned 2,8 prosent. Shanghai-børsen fremstår som et unntak med en oppgang på 0,2 prosent. Litt optimisme kan også muligens hentes fra at futures kontraktene fra USA og Europa indikerer oppgang i dag.

Børsuroen kan trolig knyttes til frykt for at sterk renteoppgang vil bremse økonomien, spesielt i USA. Sentralbankene er i ferd med å sette rentene markert opp for å få inflasjonen ned. I går førte markedsuroen i seg selv til at investorene trakk mot statspapirer, og vi fikk dermed en markert nedgang i renten på lange statsobligasjoner. I USA falt tiårsrenten med 9 basispunkter til 3,04 prosent, mens toårsrenten sank enda mer og endte på 2,59 prosent. I Europa var nedgangen mye mindre og den tyske tiåringen endte for eksempel dagen ned 4 punkter til 1,10 prosent. Den norske tiårsrenten var så si uendret på 3,0 prosent i går.

Pessimismen i USA ser ut til å skyldes at mange nå innser at den såkalte Fed-puten er kaputt. Siden Fed primært sikter mot å få den høye inflasjonen ned, kan ikke sentralbanken samtidig hjelpe finansmarkedene hver gang det butter imot. Snarere trenger Fed hjelp fra finansmarkedet til å kjøle ned økonomien. På den annen side vil markedene neppe fortsette å falle kraftig over tid så lenge økonomien ikke er på vei inn i en ny resesjon. Foreløpig ser det ikke ut til å være tilfelle. Husholdningssektoren virker solid, med høye formuesverdier og lav gjeldsbelastning. Vi venter derfor at nedkjølingen vil ta tid og at en mer markert oppbremsing først kommer neste år.

Oslo Børs, som falt 3 prosent i går, ble nok også tynget av at oljeprisen falt i gårsdagens handel. Brent gikk ned neste 8 dollar fatet og endte dagen på 104,6 dollar per fat. Oljeprisfallet i går kom til tross for at G-7 lederne i helgen ble enige om å boikotte russisk olje. Flere land (bl.a. USA, UK og Canada) hadde imidlertid gjort dette for lenge siden. Og, G7-landene ble ikke enige om en konkret tidsplan. I tillegg bremser Ungarn EUs bestrebelser for å få gjennomført en effektiv boikott. EU sin plan går blant annet ut på å nekte europeiske selskaper og personer å bidra til frakt av russisk olje til tredjeland.    

Markedsuroen fortsetter å tynge kronekursen. Svekkelsen den siste tiden ser ut til å være drevet av at investorene holder seg unna kronen i urolige tider. I går ble nok fallet også forsterket av at oljeprisen falt markert. EURNOK steg fra 10,04 i går morges til 10,22 i dag, en svekkelse på hele 1,8 prosent. Svekkelsen var like stor mot britiske pund, men noe mindre mot den svenske kronen (1,3 prosent) og mot dollar (1,1 prosent). Den markerte oppgangen for EURNOK betyr at vår 12-måneders prognose (på 10,20) allerede er innfridd. Dersom markedsuroen skulle vedvare, er det likevel rimelig å forvente ytterligere svekkelse på kort sikt.  

Norsk industriproduksjon steg moderat i mars, etter en kraftig nedgang i februar. Oppgangen ble 0,6 prosent samlet sett, men det var stor variasjon mellom ulike deler av industrien. Det var nedgang for produksjon av kapitalvarer, men oppgang for konsumvarer. Ellers var produksjonsbildet preget av sterk oppgang i elektrisitetsproduksjonen (opp 14 prosent), men kraftig fall for produksjon av kjemiske produkter (17 prosent). Den sterke trenden for produksjon av utvinningstjenester ser ut til å fortsette, mens det er en flat eller negativ utvikling for mange andre bransjer.

Nå klokken 08:00 kommer de norske inflasjonstallene for april. Vi venter, i likhet med Norges Bank, at kjerneinflasjonen (KPI-JAE) vil øke fra 2,1 prosent i mars til 2,3 prosent i april. Bloomberg-konsensus venter en noe sterkere oppgang til 2,4 prosent. Vi har tatt høyde for noe sterkere importert prisvekst enn normalt i april, og noe mindre enn normal prisnedgang på matvarer. Det er ventet at samlet inflasjon vil øke fra 4,5 prosent i mars til 4,7 prosent i april. Uten strømsubsidier ville samlet inflasjon vært vesentlig høyere.