Blogg om KI-fremtiden skaper uro i markedene

Nok en gang ser vi forventninger om disrupsjonen kunstig intelligens ventes å skape bidra til å påvirke aksjemarkedet. Så langt denne uken ser vi oppgang i både energi- og forsyningssektoren (sektorer med store realaktiva), mens verdien på programvareselskaper, betalingstjenester, banker og andre antatt sårbare sektorer har falt. 

Et blogginnlegg fra analyseselskapet Citrini Research får mye av skylden for en ny omgang med KI-bekymringer. Analysen, en slags fremtidsfiksjon, tegner et bilde hvor kunstig intelligens løfter produktivitetsveksten, øker inntjeningen og skaper positive ringvirkninger på kort sikt, men hvor konsekvensene på lengre sikt er at kunnskapsbasert arbeid blir automatisert, ledigheten stiger, forbruket trekker aktivitetsveksten ned og svakere inntjeningsforventninger skaper aksjemarkedsfall. 

Mulig å sette spørsmålstegn ved forutsetningene. Forfatterne selv skriver at det er et scenario, ikke en spådom. Det kan virke som om aksjemarkedet har tatt det som det siste. Jeg må si meg enig med FTs kommentator Robert Armstrong, som påpeker at det sier litt om sårbarheten i markedet når en blogg kan bidra til en nokså solid reprising. Og selv om jeg skal innrømme at jeg ikke selv har rukket å lese hele analysen ennå, merker jeg meg at mange mener det langsiktige scenarioet bygger på vaklende forutsetninger. Om hvordan BNP kan stige betydelig samtidig som konsumet kan kollapse? Om hvordan sterk produktivitetsvekst, som man jo mener er sentralt i å løfte velstand, ikke lenger er positivt. Om fraværet av myndighetsinngripen egentlig er realistisk. 

Vel så interessant er hvordan sentralbankene forholder seg til dette i nåtid. Vi har tidligere i år hørt sentralbanksjef Wolden Bache si i sin årstale at det er for tidlig å si noe om konsekvensene av kunstig intelligens for pengepolitikken. Høyere produktivitetsvekst kan dempe inflasjonen og trekke rentene ned, mens sterkere etterspørsel, investeringslyst og lønnspress kan bidra til det motsatte. FOMC-medlem Lisa Cook (hun Trump forsøker å avsette) og hennes kollegaer har nylig uttalt seg i lignende ordelag. Cook adresserte problemstillingene i Citrini-bloggen mer direkte i går, og sa at om kunstig intelligens løfter produktivitetsveksten, så kan veksten holdes oppe, og at selv om ledigheten , øker betyr ikke det nødvendigvis en økonomi mer slakk. Samtidig mente hun effektene ville ta 5–10 år før de dukket opp. I det kortere bildet pekte hun på, i tråd med flere av sine kollegaer, at arbeidsmarkedet virket å stabilisere seg. 

Trumps State of the union-tale ga lite ut over det man kunne forvente. Trump gikk tydelig i rette med Høyesteretts dom før helgen som ugyldiggjorde tollsatsene (som han kalte fredsbevarende), gikk hardt ut mot Iran, forsvarte immigrasjonspolitikken, lovpriste hvordan administrasjonen har adressert kostnadsveksten for husholdningene og hvor godt økonomien gjorde det. 

Ikke bare ett kutt til, men to kutt til fra Bank of England. Seiglivet inflasjon har gjort det vanskelig for Bank of England (BoE9 å kutte styringsrenten raskt og mye de siste årene, og vi har tidligere hatt en prognose om ett siste rentekutt i april. Nå viser imidlertid tallene at arbeidsmarkedet svekkes videre, og med en fortsatt innstrammende styringsrente, tror vi nå det gir rom for at BoE kutter to ganger til i år, i mars og juli. Les gjerne mer i Knuts notat.