BNP: Nedgangen under pandemien hentet inn

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at BNP for Fastlands-Norge økte 5,9 prosent fra bunnen i mars til en foreløpig topp i november 2021.

I 4. kvartal økte aktiviteten i fastlandsøkonomien 1,4 prosent.

Oppgangen speilet gjenåpningen av samfunnet og var særlig drevet av tjenestenæringene, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB)

- Det var høyt smittetrykk og smitteverntiltak i starten og slutten av året, men de hadde mindre omfattende økonomiske konsekvenser i 2021 enn i 2020, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten.

- I april startet den gradvise gjenåpningen av samfunnet, og aktiviteten i fastlandsøkonomien vokste hver måned fra april til og med november, sier Sletten.

Voldsom prisvekst på olje og gass

Både i 2020 og 2021 har det tidvis vært svært høye priser på ulike råvarer, blant annet energivarer. For Norge har det vært særlig viktig at gassprisen har hatt en bratt oppgang.

Det har ført til at samlet BNP for Norge, inkludert olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, økte 21,5 prosent i løpende priser fra 2020 til 2021.

- Vi fikk i 2021 den høyeste veksten i nominelt BNP på flere tiår, høyere enn under oljeprissjokkene på 1970-tallet, sier Sletten.

Hovedårsaken er en voldsom prisvekst på råolje og gass.

Økte strømutgifter

Verdien av olje- og gasseksporten økte over 500 milliarder kroner fra 2020 til 2021, til et historisk høyt nivå. Handelsbalansen mot utlandet ble betydelig styrket.

Et nytt trekk i 2021 var at internasjonal prisvekst på energi slo ut i innenlandske priser på elektrisitet. Det førte til at både næringsliv og husholdninger fikk en betydelig økning i strømutgiftene.

Både eksport og import av varer økte i fjor, noe som ga tidenes største handelsoverskudd i 2021 – på 531 milliarder kroner.

Målt i faste priser økte eksporten 1 prosent i desember, som skyldes en økning i eksport av olje og gass. Det var derimot en nedgang i eksport av tjenester, tradisjonelle varer, samt skip og plattformer.