Dagens morgenrapport:
Lav ledighet styrker boligmarkedet ved å redusere risikoen for arbeidsledighet og bidra til fortsatt lønnsvekst.
Norske boligpriser fortsetter å stige. Sesongjustert økte prisene med 0,4 prosent i september, litt mindre enn vi og Norges Bank anslo (0,6 prosent). Hittil i år har prisene steget 6,7 prosent. Prisoppgangen har vært sterkest i Stavanger, svakest i Oslo. Aktiviteten i markedet holder seg godt oppe. Det ble omsatt drøyt 11 000 boliger i september, 9 prosent flere enn i samme måned i fjor. Ifølge Eiendom Norge er det bare i 2020 det har blitt solgt flere boliger i september. Antall usolgte boliger fortsetter å falle. Rentesignalene inn mot boligmarkedet har vært delt i det siste. Selv om renten har blitt senket to ganger, tok Norges Bank bort 1,5 rentekutt i sin nye rentebane i september. Vi anslår likevel videre oppgang i prisene, drevet av økt kjøpekraft og noe lavere renter.
Boligmarkedet får god støtte av et solid arbeidsmarked. Ledigheten holder seg lav. Ujustert var det 2,1 prosent ledige i september, det samme som i august. Lav ledighet støtter boligmarkedet fordi det er lav sannsynlighet for å bli ledig, og fordi det trekker i retning av en fortsatt solid lønnsvekst. Statistikken fra NAV er riktig nok mer usikker enn vanlig pga. en omlegging tidligere i år, men vi tror ikke fredagens tall har noen innvirkning på renteutsiktene. Les gjerne Oddmunds kommentar her for mer om bolig- og arbeidsmarkedet.
Svak ISM for tjenestesektoren i USA. Fredagens publisering viste et klart svakere bilde av tjenestesektoren enn ventet på forhånd. Hovedindeksen falt fra 52,0 til 50,0 og indikerte at oppgangen i august kan ha vært midlertidig. Indikatoren for aktivitet falt markant til 49,9 – det laveste nivået siden mai 2020, da økonomien ble stengt ned under pandemien. Nye ordre falt også kraftig, til et nivå litt over 50. Betalte priser holdt seg høy, på omtrent samme nivå som i juli og i august. Det svake utfallet stemmer ikke så godt med den antatt sterke veksten i BNP (omtalt i fredagens rapport), men kan indikere en viss oppbremsing utover høsten. Som ventet kom det ingen tall for sysselsetting og ledighet, som følge av nedstengningen.
Store markedsutslag etter Japansk valg. Nikkei er opp 4,6 prosent etter at Sanae Takaichi ble valgt til LD-leder og dermed også blir ny statsminister, den første kvinnelige i Japan. Grunnen til den sterke reaksjonen er at hun er tilhenger av betydelige økonomiske stimulanser. Lange japanske renter trakk klart opp, mens yenen har svekket seg markant mot både euro og dollar. Ellers fortsetter oppgangen i gullprisen, som nå har passert 3900 dollar per unse (som er drøyt 31 gram). Bare de siste tre månedene har gullprisen steget med rundt 500 dollar (15 prosent), og økningen det siste året har vært formidable 1200 dollar eller rundt 45 prosent.
Inflasjonstall, Fed-referat og Wolden Bache tale denne uken. Svensk inflasjon slippes onsdag morgen. Vi venter uendret kjerneinflasjon på 2,9 prosent, mens konsensus anslår en liten nedgang til 2,8 prosent. Møtereferat fra Fed kommer onsdag kveld. Vi tror det kan få en del oppmerksomhet, særlig fordi komiteen er delt med hensyn på om det er behov for flere rentekutt i år eller ikke. Norsk inflasjon publiseres fredag morgen. Vi venter en oppgang til 3,3 prosent for kjerneinflasjonen, litt over Norges Banks estimat. Trolig betyr utfallet lite for rentemarkedet, siden det er så lenge til det neste rentekuttet skal komme ifølge rentebanen til Norges Bank. Sentralbanksjef Wolden Bache skal holde sitt høstforedrag (tidligere CME-tale), på NHH i Bergen i morgen formiddag. Etter årstalen er dette den viktigste talen i løpet av året, men den inneholder temmelig sikkert ingen konkrete signaler om renten fremover.