Boligprisene gir hodebry for Norges Bank

.I november steg bruktboligprisene på landsbasis med 0,8 prosent fra måneden før, justert for sesongvariasjoner. Dermed kan vi slå fast at boligprisveksten i tre måneder på rad har vært betraktelig høyere enn Norges Bank anslo i sin septemberrapport. Prisene er nesten 8 prosent høyere enn for ett år siden. I Oslo er veksten fra november i fjor enda høyere, på 10,4 prosent. Omsetningen er også høy, og lageret av usolgte boliger er klart på vei ned. Mer informasjon om statistikken kan leses i Oddmunds kommentar.

Tegnene til tiltakende knapphet på objekter, samtidig som lave renter fortsetter å smøre etterspørselen, gir grunn til å tro at den sterke prisutviklingen kan fortsette i månedene som kommer. Det er dårlig nytt for Norges Bank, som må erkjenne at husholdningenes gjeldsvekst vil fortsette å stige og bringe gjeldsbyrden opp på enda høyere nivåer. Sammen med den siste tids vaksinenyheter, som tilsier at vi i løpet av 2021 kan leve mer normalt, forsterker boligprisgaloppen vår tro på at den norske sentralbanken vil være mye tidligere ut med å heve renta enn sine kollegaer i Europa og USA. Vi holder en knapp på mars 2022, men mener at det langt fra er usannsynlig at det første hoppet kommer allerede mot slutten av neste år.

Pfizer må kutte kraftig i tempoet

Krona så ikke ut til å la seg affisere av boligprisstatistikken. Den hadde svekket seg i løpet av formiddagen, og EURNOK var en kort stund over 10,70. Bevegelsen ble reversert, og i skrivende stund noteres den rundt 10,64, ett øre lavere enn på samme tid i går. 

Oljeprisen har hentet seg inn igjen etter at OPEC+ i går endelig kom til enighet. De skal gå saktere fram med produksjonskutt enn det som opprinnelig var planen. Ved stengetid i går ble et fat Brent Blend notert til 49,7 dollar, 3 prosent høyere enn dagen før. 

Lange renter har trukket litt ned igjen etter noen dager med oppgang, og gårsdagens børsutvikling var blandet. Mens London-børsen, samt Dow Jones og Nasdaq steg noe, endte andre europeiske børser, samt S&P 500 litt ned. Sistnevnte blir forklart av en Wall Street Journal-artikkel som viste at Pfizer må kutte kraftig i sine planer om tempo i utrulling av covid-19 vaksinen, på grunn av produksjonsutfordringer. Dagen i dag har startet optimistisk, med børsoppgang i Asia. En stigende sannsynlighet for at amerikanske kongresspolitikere kommer til enighet om en ny stimulansepakke blir trukket fram som årsaken til det.

Dårlig nytt

Euroen styrker seg stadig, noe som er dårlig nytt for den europeiske sentralbanken, som blant annet sliter med svært lav inflasjon. EURUSD noteres over 1,21, det høyeste nivået siden april 2018. Torsdag neste uke annonserer ECB sin pengepolitiske beslutning, og her skal det etter alle solemerker fyres av mer pengepolitisk ammunisjon. Vi er rimelig sikre på at rammene på verdipapirkjøpsprogrammet vil økes, og at det vil bli forlenget i tid, til slutten av neste år. Det virker også ganske klart at ECB vil tilby enda mer av de rimelige lånene til bankene, gjennom de såkalte TLTROene, til enda gunstigere vilkår.  Les mer om våre forventninger i forkant av møtet her. 

Slående forskjell

Det er en slående forskjell mellom land når det gjelder hvordan smittebølge nummer to preger tjenestesektoren. I USA, der omfattende nasjonale smitteverntiltak har latt vente på seg, ser aktivitetsveksten ut til å holde seg godt oppe. Som ventet viste gårsdagens ISM-indeks en liten nedgang i november, men nivået på nesten 56 er slett ikke verst. I Sverige, der restriksjonene er mindre omfattende enn ellers i Europa, steg faktisk PMI-indeksen i november til 58,6, det høyeste nivået på to år. I eurosonen og i Storbritannia, derimot, er PMI-indeksene på henholdsvis 41,7 og 47,9 i november. Tall under 50 betyr at et flertall av bedriftene opplever at aktiviteten har falt.

Det amerikanske arbeidsmarkedet 

Dagens viktigste tall er ventet å vise at forbedringstakten i det amerikanske arbeidsmarkedet er i ferd med å avta. Om konsensus treffer med sitt anslag har det blitt skapt 500 000 jobber i løpet av november måned, utenom jordbrukssektoren. Det er en lavere takt enn de siste månedene. Arbeidsledigheten er forventet å avta enda en tidel, til 6,8 prosent. Det er et godt stykke lavere enn toppen i april på 14,7 prosent, men fortsatt 3,3 prosentpoeng høyere enn i februar, før krisen traff.