DNB Markets morgenrapport 9. april:

Boligprisene fortsetter å stige – enn så lenge

Boligprisene steg 1,1 % sesongjustert i mars. Dette er mer enn både vi (0,6 % m/m) og Norges Bank (0, 9% m/m) forventet.

STIGER: Boligprisene steg 1,1 % sesongjustert i mars. Dette er mer enn både vi (0,6 % m/m) og Norges Bank (0,9 % m/m) forventet. Foto: NTB scanpix
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 09. apr. 2021
Artikkelen er flere år gammel

Omsetningsvolumet var svært høyt, og andelen usolgte boliger er lav i historisk sammenheng. Boligprisveksten har vært høy over lengre tid. Prisene har økt 12,5 % siden mars i fjor, en årlig vekstrate som er nær rekordnivåer. Boligprisene falt imidlertid mye i mars i fjor. Årsveksten siste måned trekkes derfor delvis opp av baseeffekter.

Den høye boligprisveksten vil trolig ikke ha stor innvirkning på Norges Banks rentebane. Til det er produksjonsgapet og arbeidsledigheten for høy. Hovedmandatet til Norges Bank er stabil inflasjon rundt målet avveid mot en sterk realøkonomi. Boligprisvekst inngår kun som en del av en større vurdering av finansiell stabilitet. Dagens tall sammen med økningen det siste året kan bidra til at sentralbanken vurderer risikoen rundt den finansielle stabiliteten som økt, men inntil vi ser tydelige tegn til normalisering i økonomien vil dette trolig spille liten rolle for utsiktene til renteheving. Kort fortalt er det vekstbildet og arbeidsmarkedet som er viktigst. Oddmund har skrevet mer om boligprisenes betydning for sentralbanken her.

Det er grunn til å tro at boligprisveksten vil avta fram mot sommeren. Det er for det første sterke indikasjoner på at tilbudet av boliger øker i april. For det andre signaliserte Norges Bank etter rentemøtet i mars at de vil starte med rentehevinger i andre halvdel av 2021, noe som kan påvirke boligetterspørselen. Rentehevinger kommer ikke til å ha en betydelig effekt på evnen til å betjene gjeld med det første, men sammen med gjenåpningen av samfunnet og økonomien kan det bidra til å reversere de underliggende faktorene som har drevet boligmarkedet de siste månedene. Det er også verdt å merke seg at prisene i Oslo falt i mars (-0,8%). Dette vil ikke nødvendigvis vedvare, men kan være er en viktig indikator å følge med på for fremtidig boligprisutvikling. 

I dag publiseres norske inflasjonstall kl. 08:00. Vi forventer at samlet inflasjon («headline» KPI) vil falle noe, hovedsakelig som følge av lavere strømpriser i mars. Strømpriser har ingen effekt på kjerneinflasjon, som vi forventer uendret på 2,7 %. Dette er 0,2 prosentpoeng lavere en Norges Banks prognoser. Utviklingen i inflasjon er i utgangspunktet viktigere enn boligprisutviklingen. Men som for boligprisene vil nok Norges Bank legge mer vekt på realøkonomien i sine pengepolitiske vurderinger i den nåværende økonomiske situasjonen.

Norsk industriproduksjon falt i februar. Nedgangen på 0,4 % følger etter en sterk oppgang på 2,5 % i januar. På tross av det månedlige fallet er produksjonsnivået 0,9 % høyere enn for ett år siden, og følgelig høyere enn før pandemien. Produksjonsnivået falt mye tidlig i krisen, delvis på grunn av begrensninger på utenlandsk arbeidskraft. Siden har den hentet seg sterkt inn igjen, og norsk industri har vist seg å tåle smitteverntiltak bedre gjennom høsten og vinteren. Det er en risiko for at strengere grenserestriksjoner som ble innført i januar virker dempende på produksjonsnivået, men det er lite som tyder på at dette lå bak fallet i februar. Nemlig økte produksjonen i mange av sektorene som er mest avhengige av nettopp denne arbeidskraften. Mars PMI-en for norsk industri var nære rekordhøyder på 60,4 og indikerer at industrien har gode utsikter de neste månedene.

Lange renter falt i en rekke land i går. Den amerikanske tiåringen har falt med hele 4 basispunkter det siste døgnet, delvis på grunn av økning i ukentlig ledighet. Det virker som trenden har stabilisert seg på morgenkvisten. I resten av Europa har rentene også falt, for eksempel har bunds falt litt over et basispunkt. I møtereferatet fra mars, som ble publisert i går, uttrykte ECB en vilje til å redusere aktivakjøpene sine om forholdene tillater det. Fall i langrenter kan være en viktig faktor for dette. Referatet viste også bred enighet rundt beslutningen om å øke kjøpene via PEPP-programmet.

Kinesiske produsentpriser økte 0,6 prosentpoeng til 4,4 % i mars. Tallet ble publisert i natt, og trekker kinesiske aksjemarkeder ned denne morgenen. Europeiske og amerikanske indekser beveget seg litt høyere i går. I skrivende stund indikerer futures at mange av indeksene vil åpne flatt eller moderat opp senere i dag. 

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Den amerikanske sentralbanksjefen gjentok i går for tredje gang i løpet av kort tid at de i overskuelig fremtid ikke ser behov for å skalere ned obligasjonskjøp eller øke rentene. Budskapet sendte renten på den amerikanske tiåringen ned 3 basispunkter og Nasdaq steg 1 % på ytterligere redusert bekymring for eksponering innen teknologisektoren. Etter en positiv start flatet også Dow og S&P500 ut på et noe lavere nivå og endte opp henholdsvis 0.2 % og 0.4 %. Volumet på de tre hovedindeksene holdt seg på 65-79% av gjennomsnittet for de siste tre månedene. VIX-indeksen fortsatte ned med 1.2 % til 17 punkter. Rentene på den amerikanske tiåringen ligger i morgentimene i dag på 1.64 %, uendret i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

I Asia ser vi en blandet avslutning av uken med Nikkei i Japan kort før stengetid opp 0.8 % og de viktigste kinesiske indeksene samtidig ned inntil 1.3 %. Nedgangen i Kina ser i første rekke ut til å være drevet av en høyere KPI- og PPI-vekst enn ventet for mars, mens indeksen i Japan løftes av både stigende forventninger til den forestående rapporteringssesongen og en USD svekket av de gjentatte amerikanske inflasjons- og renteutsiktene. I det norske markedet får vi før åpning i dag KPI-tallene for mars.  

I oljemarkedet var WTI i USA i går opp med USD 0.14 pr. fat til USD 59.71 pr. fat. Prisen ligger i morgentimene på USD 59.63 pr. fat. Brent har før åpning i dag kommet opp med USD 0.51 pr. fat i forhold til ved stengetid i går og ligger i øyeblikket på USD 63.12 pr. fat. Aktørene i oljemarkedet ser nå ut til å være i tenkeboksen når det gjelder etterspørselsvirkninger knyttet til skiftende nyheter om vaksineutrulling, gjenåpninger og nedstenginger mens de samtidig prøver å følge signalene om aktivitetsnivået i US onshoreproduksjon og avventer neste ukes markedsrapport fra OPEC.      

Jernmalmprisene er opp USD 3 pr. tonn den siste uken og er med det tilbake på toppnivået vi så tidligere i år. På våre estimater for løpende 12-måneders inntjening i Rana Gruber vil dette gi en oppjustering på NOK 0.8 pr. aksje. Samtidig har imidlertid valutakursen beveget seg i negativ retning og trekker på våre estimater inntjeningen ned med NOK 0.3 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 62.80 pr. aksje, hvilket på dagens jernmalmpriser og våre estimater gir en P/E på 2.3x. Ser vi noe lengre fram ser vi også at futuresprisene for jernmalm er opp med USD 3–6 pr. tonn for perioden 2021–2024. Legger vi inn markedsprisen på USD 98 pr. tonn for desember 2023 får vi på våre estimater og med gårsdagens sluttkurs en P/E på 7.3x. I kombinasjon med en offensiv utbyttepolitikk mener vi dette innebærer et attraktivt inngangsnivå og har en kjøpsanbefaling på Rana Gruber med et kursmål på NOK 85 pr. aksje.

Stolt-Nielsen rapporterte Q1-tall som viste en inntjening under våre forventninger og vi har nedjustert estimert EBITDA for 2021 og 2022 med henholdsvis 4 % og 2 %. Etter vårt syn vil lavere rater for kjemikaliefrakt, forårsaket av sesongsvingninger, økt tilgjengelig tonnasje og kulde i USA, være midlertidig og vi venter at BNP-vekst, positive indikatorer fra tilbudssiden og nyheter rundt den kommende utskillelsen av virksomheter vil støtte verdsettelsen fremover. Kursen stengte i går på NOK 129 pr. aksje og vi gjentar en kjøpsanbefaling med et kursmål nedjustert fra NOK 147 til NOK 145 pr. aksje.