Børsene faller og dollaren styrker seg

USA innfører 25 prosent straffetoll mot Mexico og Canada kommende tirsdag, 4. mars, ifølge president Trump. Beskjeden tok markedsaktørene på sengen i går ettermiddag, etter signaler dagen før om videre utsettelser. Straffetollen mot Kina, som ble økt med 10 prosent for en måned siden, vil også økes med ytterligere 10 prosent på tirsdag. Trump viser til at «narkotika fortsatt strømmer inn i landet vårt», og at straffetollen vil holdes helt til de nevnte landene klarer å stoppe dette.

Markedsreaksjonene er tydelige: Børsene faller, og dollaren styrker seg. S&P P 500 falt 1,6 prosent i går, og er med dette tilbake på nivået fra midten av januar. Nasdaq falt med 2,8 prosent. Asiatiske børser faller i dag, eksempelvis med 2,3 prosent i Hongkong. EURUSD noteres til 1,0387, 0,8 prosent lavere enn i går morges. USDNOK noteres til 11,27, ti øre høyere enn torsdag morgen, mens EURNOK er lite endret, på 11,70. Lange renter har trukket litt videre ned. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid noteres til 4,22 prosent, bare tre basispunkter lavere enn i går morges, men 57 basispunkter lavere enn årets toppnotering, den 14. januar – en gjenspeiling av at markedet bekymrer seg for at handelskrigen vil gi en brems i amerikansk økonomi.

Dersom tollsatsene mot nabolandene faktisk blir innført på tirsdag, vil disse bevegelsene forsterkes. Markedsaktørene tviler nok fortsatt, med de siste ukers krumspring fra Trump ferskt i minne. Nye utsettelser kan komme i tolvte time, etter en ny runde med telefonsamtaler til de berørte statslederne. Samtidig vil nok Trump være oppmerksom på at nye utsettelser vil gå ut over troverdigheten i trusler og svekke hans forhandlingskort i andre sammenhenger. Kanskje blir utfallet en nedjustert versjon av de 25 prosentene på tirsdag.

Storbritannia blir derimot (foreløpig) møtt med godvilje: Trump ønsker en handelsavtale med landet «så snart som mulig», som kan sørge for at tollsatser unngås. Det kom fram på en pressekonferanse med Trump og statsminister Keir Starmer i går, der førstnevnte hadde mye godt å si om både sin britiske kollega og Storbritannia generelt, som han mente er «et veldig forskjellig sted» enn EU.

Øverst på dagens nøkkeltallskalender står amerikansk privat forbruk og Federal Reserves foretrukne inflasjonsindikator: Forbruksdeflatoren. Vi har troen på at amerikanske husholdninger vil levere viktige vekstbidrag framover, men etter en særdeles sterk desember venter vi nullvekst i forbruket i januar, i lys av svak detaljhandel denne måneden. Konsensus er litt mer optimistisk, med sitt anslag for 0,2 prosent vekst fra desember. Kjerneinflasjonen (som utelukker mat- og energivarer) ventes å avta med to tideler, til 2,6 prosent år/år, fortsatt i det høyeste laget for Fed.

Her hjemme får vi ny informasjon om arbeidsmarked, forbruk og lønnsforventninger i dag. Vi venter, i likhet med Norges Bank, at den sesongjusterte registrerte arbeidsledigheten har holdt seg stabil på 2,1 prosent i februar. Vi anslår at detaljhandelen tok seg opp med 0,4 prosent fra desember til januar, etter et lite fall i julemåneden. Publiseringen av Norges Banks forventningsundersøkelse ble utsatt fra i går til i dag. Vi venter at partene i arbeidslivet har oppjustert sine anslag på lønnsveksten for 2025, som i forrige omgang lå på 4,0 prosent – lavere enn Norges Banks anslag på 4,2 prosent og vårt anslag på 4,4 prosent. Norges Bank vil ellers annonsere sin plan for valutakjøp i mars måned i formiddag. Vi venter at daglige kjøp vil gå ned fra 300 til 170 millioner kroner, ettersom sentralbanken nå trolig starter prosessen med å konvertere renter på valutareservene til kroner.