Børsene hentet seg inn på fredag

Dermed endte indeksen med 2,4 prosent fra fredagen uken før. I Asia i dager børsene i Japan og Hong kong opp, mens kinesiske børser har gått noe ned. Futures på den amerikanske børsen peker mot en svak start i dag. EURUSD har steget med 0,1 prosent fra fredag morgen. Uken under ett viste en nedgang på 1,8 prosent. EURNOK er ned med 0,4 prosent fra fredag morgen, men steg med 2,1 prosent forrige uke. 10-års amerikansk statsrente steg på fredag, men har falt i dag tidlig. På fredag endte renten ned med 10 basispunkter etter en oppgang på 9 punkter fredag.

Nedstengningene i Kina slo tydelig ut i nøkkeltallene for april. Industriproduksjonen avtok med 2,9 prosent å/å i april, detaljomsetningen falt med hele 11,1 prosent eiendomsinvesteringene gikk ned 2,7 prosent. Det var ventet svake tall, men nedgangen var kraftigere enn anslått. Fallet i detaljomsetningen var det største siden mars 2020. Bilsalget falt med 47,6 prosent fra april i fjor som følge av at bilprodusentene langt på vei hadde stanset produksjonen. Lavere aktivitet var synlig også for elektrisitetsproduksjonen, som falt med 4,3 prosent fra året før. Den kinesiske sentralbanken holdt likevel renten uendret. Etter en slik nedtur ligger det imidlertid an til opptur. I Shanghai ble det i dag lagt fram planer for en gjenåpning 1. juni. Ifølge Shanghais viseborgermester Zong Ming vil gjenåpningen skje gradvis så lenge risikoen for gjenoppblomstring av smitten er kontrollert.

Fastlands-BNP falt i første kvartal, men økte gjennom kvartalet, ifølge fredagens SSB-tall. Nye restriksjoner som ble innført i desember, som et svar på økningen i omikronsmitte, bidro til fall i aktiviteten rundt årsskiftet. I februar ble de siste restriksjonene fjernet og aktiviteten tok seg opp, særlig i mars. Oppgangen fra februar til mars på 1 prosent var litt sterkere enn Norges Bank anslo i sin marsrapport, mens fallet i første kvartal var litt større enn ventet. Det sistnevnte skyldes i hovedsak at forløpet rundt årsskiftet har blitt noe revidert siden Norges Bank la fram sine anslag. Med oppgangen i mars er nivået på fastlands-BNP nesten tilbake på nivået før smitteøkningen og restriksjonene i desember.

Tross nedgangen i første kvartal, steg sysselsettingen i samme kvartal. Utviklingen underbygger forventningene om en sterk sysselsettingsvekst i år og en videre tilstramming i arbeidsmarkedet. Alt i alt tror vi fredagens nasjonalregnskapstall underbygger Norges Banks syn om at økonomien er godt på vei inn i en høykonjunktur og at renten derfor bør settes opp slik Norges Bank har sett for seg.

Vi venter at Riksbanken vil sette opp renten med 0,5 prosentpoeng på hvert av møtene i juni og september. Justeringene av renteprognosen for Sverige skyldes de høye inflasjonstallene som ble lagt fram på torsdag i forrige uke. Disse inflasjonstallene må ses i sammenheng med at Riksbanken i sin pengepolitiske rapport la fram en alternativ rentebane sammen med høyere inflasjon. I denne banen økes renten umiddelbart etter at inflasjonen stiger. I tillegg har sentralbanksjefen presisert at Riksbanken har et inflasjonsmål og at den vil gjøre det som er nødvendig for å bringe inflasjonen ned på målet. Dette understøttes av tidligere atferd der Riksbanken har hold renten svært lav fordi inflasjonen har vært noe under målet, selv om det har vært sterk vekst i aktiviteten og i boligprisene. Andre sentralbanker har ofte løftet fram fleksibilitet i styringen og at de foretar avveininger mellom virkninger på inflasjon og aktivitet.

I forrige uke kom det en rekke sentrale norske nøkkeltall, og amerikanske inflasjonstall bidro til markedsturbulens. Denne uke ser ut til å by på færre viktige tall. Det er likevel noen tall som kan gi markedsreaksjoner. I morgen feier vi nasjonaldag, men i USA legges det fram detaljomsetningstall for april. Dessuten skal ECBs Lagarde foredra. Onsdag publiseres britiske inflasjonstall. Torsdag kommer referatet fra ECB rentemøte i april og det kan igjen løfte spørsmålet om ECB vil heve renten i juli.